onsdag 12. januar 2011

Poivre piquant


Jeg sniffet lengtende på denne første gang i Paris i 2006 (men kjøpte Comme des Garcons Avignon som planlagt), så igjen i SoHo i New York i 2007 (men da var det L'Artisan Piment Brulant som ble med hjem, også etter planen), og da Heaven Scent åpnet i Oslo for snart tre år siden, investerte jeg endelig. Jeg liker å prøve en duft flere ganger og tenke en stund før jeg kjøper den. Man bør ideelt teste til ulike tider på døgnet og i flere årstider(Givenchys Ange Ou Demon har jeg for eksempel tenkt på siden den kom, men etter å ha prøvd den kanskje ti ganger de siste fem åra, slo jeg den fra meg en gang for alle. Fin, men ikke min). Så selv om jeg har mange parfymer, betyr det ikke at jeg kjøper hva som helst. Spontanshopping er en sjeldenhet. Believe me!

Tilbake til Poivre Piquant. Det er, som navnet tilsier, en pepperduft. Pepper er hovednoten, knust pepper vil jeg si, og ellers er det både lakris og honning i den. For meg går pepperduften litt gradvis over i røkelse, og jeg tenker ofte på Poivre Piquant som den "lyse" lillesøsteren tilPassage d'Enfer, min favoritt fra L'Artisan.

Den er fin å bruke året rundt, men jeg har en tendens til å glemme den litt til fordel for nevnte Passage d'Enfer. Det er kanskje derfor jeg ikke har skrevet om den hittil; jeg har rett og slett glemt den. Men den er jo absolutt minneverdig i seg selv, så nå skal den fram i lyset igjen.

Ingen kommentarer: