
Shalimar er en av de mest legendariske parfymene i historien, et ikon, og den er en av juvelene i Guerlains samling. Den ble skapt i 1921 og relansert i 1925 av Jacques Guerlain, inspirert av kvinnen som Taj Mahal og The Shalimar Gardens i Lahore ble bygget til. Det er en duft i klassen oriental, muligens den første?, og er både krydrete og søt. Men først og fremst er den smoky. I allefall på meg. I begynnelsen dufter den lapsang souchong, nesten tjæreaktig røkt svart te. Og lær. Den søte vaniljebasen dukker ikke opp før et par timer senere. Fremdeles med læret intakt.
Jeg har dyp respekt for duften og dens historie, og tenker at den lever sitt eget liv. Vi som bruker den må underkaste oss. Vi bærer ikke den, den bærer oss. Hvis dette gir noen mening. Kanskje er det annerledes for de som bruker den hver dag, men for meg er ikke dette en hverdagsparfyme.
- Toppnoter: Bergamot, mandarin, sedertre, sitron
- Hjertenoter: Patchouli, jasmin, rose, iris
- Basenoter: Vanilje, benzoin, perubalsam, lær
Shalimar er det motsatte av de litt upersonlige "Clean"-parfymene som skal dufte rent og friskt.
Jeg har den i Eau de Toilette, grunnet økonomiske årsaker den gang jeg kjøpte den, men jeg kunne gjerne tenke meg å ha den i Eau de Parfum også. Eller Parfum.. men det får bli når jeg en gang blir rik og fornem.
