Musc Nomade

Annick Goutal er et av de merkene jeg virkelig savner etter at Parfumerie i Vibesgate ble lagt ned. Jeg hadde fire-fem jeg hadde tenkt å kjøpe, men planen var å spre innkjøpene litt over tid - og i midlertid forsvant butikken, veldig synd! I allefall - "Musc Nomade" var den jeg aller helst ville ha, fra første gang jeg snuste på den, og på Galeries Lafayette i Paris i mai ble den endelig min. Den har ikke lenger den elegante flasken, så jeg måtte kjøpe "herreflasken" (de kom i to utgaver, men det er samme duft) - men den er jo like fin, faktisk. 

Den ble laget i 2008 som en del av Les Orientalistes Collection. Inspirasjonen kommer fra arabiske prinsesser som brukte musk og rose til å parfymere seg, og brente forskjellig treverk for å parfymere rommene sine. Duften er ganske mild selv om den er orientalsk, den er ikke overdådig eller veldig dominerende, man må ganske nær for å kjenne den. Veldig, veldig fin. En "skin scent". 

Noter:

Toppnoter: Angelica, Muscone (syntetisk)

Hjertenoter: Rose, Muscone, Bombay Wood, 

Basenoter: Labdanum ciste, hvit musk, tonkabønne

 

Mandragore

Mandragore er en duft for kvinner og menn - den er både feminin og maskulin på samme tid; ikke sånn midtimellom som noen unisex-dufter blir. Mandragore betyr alrune; en plante som har blitt forbundet med mystikk og overtro i hundrevis av år. Heldigvis slipper vi å plukke den på galgebakken ved fullmåne - vi kan heller nyte den i parfymeform.

Duften åpner med et whiff av sitrus (bergamot), før noe dypere og mer peprete kommer fram. Man kjenner både anis og mint ganske godt kort tid etter påføring, mens basenotene tar noe lenger tid å gjenkjenne.

• Toppnoter: Bergamot, svart pepper
• Hjertenoter: Anis, mint
• Basenoter: Ingefær, ved fra buksbom, alruner

En fin og litt krydrete duft, som på meg blir en slektning av Eau d'Hadrien - også fra Annick Goutal. Den kjennes ikke tung.

Petite chérie

Dette er en av parfymene som Annick Goutal lagde til sin datter, og den er blitt en av hennes bestselgere. Den er en veldig ufarlig og mild duft, feminin og ungpikeaktig, ikke provoserende på noe vis. Den kan minne litt om en av disse Clean-parfymene som var over hele Manhattan i 2004 (det luktet tøymykner hvor enn man snudde seg), men den er mye mer diskrét.

• Toppnoter: Nyklippet gress, fersken
• Hjertenoter: Rose, pære
• Basenoter: Vanilje

Jeg liker den godt - min eneste innvending er at den varer litt for kort på huden.

(Annick Goutal får man nå tak i i Norge - hos Parfumerie.no i Vibesgate i Oslo!)

Eau d'Hadrien

Denne parfymen kjøpte jeg for sju-åtte år siden; husker ikke helt hvor. Annick Goutal har mange fine, blant annet Songes som kom i 2006, men jeg tror nok Eau d'Hadrien er min favoritt blant dem. Den er i citrus-klassen, lett og frisk uten å være upersonlig eller kjedelig (som så mange lette/friske dufter på bestselgerlistene er). Den er unik. Og den kan brukes av både kvinner og menn. Jeg bruker den mest om sommeren. Det finnes også en litt tyngre versjon, Les Nuits d'Hadrien.

• Toppnote: Siciliansk sitron
• Hjertenote: Cypress, grapefrukt