Viser innlegg med etiketten Revlon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Revlon. Vis alle innlegg

søndag 15. mai 2011

Charlie Red


Charlies popularitet førte til at flere varianter ble lansert. Jeg snuste første gang på Charlie Red i 1993, og kapitulerte et halvår etter - akkurat i tide til vår og eksamen og russetid. Senere har jeg kjøpt den på nytt, og den er en fin vårparfyme. Det er en slags blomster-orientalsk duft, med noen innslag av den originale blå.

  • Toppnoter: appelsinblomst, gardenia, plomme, solbær, fersken og fiol
  • Hjertenoter: nellik, tuberose, jasmin, ylang ylang, orkidé, liljekonvall og rose
  • Basenoter: honning, sandeltre, musk, sedertre, amber

Oi! Her har man ikke spart på notene. Det er i overkant mange. Men resultatet ble vellykket, heldigvis.

mandag 17. januar 2011

Charlie


Revlons bestselger CHARLIE kom i 1973, og henvendte seg til den unge, frigjorte, single, buksekledte karrierekvinnen. Kanskje det nærmeste man kom en feministparfyme i USA på den tiden? En av Charlie's Angels (Shelley Hack) var Charlies ansikt, og reklamene var relativt friske og sporty.






  • Toppnoter: Sitrusoljer, fersken, hyacinter, estragon
  • Hjertenoter: Jasmin, liljekonvall, cyclamen, nellik
  • Basenoter: Sedertre, sandeltre, eikemose, vanilje
Straks jeg sprayer den på, er det aldehyder så det holder. Etterhvert kjennes den ganske grønn/chypre og blomstrete, som en sterkt parfymert såpe. Ikke ulik Caron Nocturnes, som jeg jo synes lukter 80talls-shampoo - men Charlie er nok litt tyngre.

Jeg fikk en flaske av en venninne av mamma da jeg var 10. Denne er forlengst borte, og for halvannet år siden kjøpte jeg den på nytt. Jeg tror kanskje de har endret den litt, for den er litt sterkere enn jeg husker den - i allefall i begynnelsen.



La oss se på noen gamle reklamefilmer! I den første synger selveste Mel Tormé, i den andre er det en ung Sharon Stone som fronter parfymen.











Denne med Bobby Short var kanskje den aller mest kjente og mest catchy:






Parfymer som vekker minner må man bare kjøpe når man kommer over dem. Lenge leve nostalgien!