Da vi ferierte i Toscana på sensommeren i fjor, tilbrakte vi en av sommerens varmeste dager i et så å si vindstille Siena. Det gjaldt å holde seg i skyggen, gå inntil husveggene, ikke stå midt utpå Piazza del Campo. I en av sidegatene fant vi et lite parfymeri, Amaranthus, hvor innehaveren presenterte flere interessante merker og dufter for oss. Jeg snuste på forskjellige Villoresi-parfymer, vel vitende om at vi har det merket i Norge (på Parfumerie). Jeg hadde egentlig slått fra meg tanken på å kjøpe noe, da han kom med en flaske Acqua di Genova Genes. Det var love at first sniff. Jeg inhalerte kraftig, sa "It's... beautiful...!" til innehaveren, og kjøpte den i pur lykke.
Genes ble skapt i 1853, og relansert i 2003. Den omtales av og til som herreduft, av og til som unisex, for meg spiller det overhodet ingen rolle. Jeg assosierer den med hvit skjorte, Italia-kyst, havbris, sitroner, men også med jul (?), eller kanskje andre selskapelige sammenhenger rett og slett fordi pappa muligens kan ha hatt noe lignende. Jeg brukte den mye i fjor høst, og kommer til å gjøre det samme i år. Det er en frisk sitrusduft, og den er et veldig fint duftminne fra en deilig ferie i olivenlundene.
Toppnoter: Bergamot, Amalfi-sitron, appelsin, rosmarin, neroli, lavendel
Hjertenoter: Rose, jasmin, appelsinblomst
Basenoter: Patsjuli, amber, sandeltre, musk