Januardufter

Siste dagen i januar, og her er en liten oppsummering av de duftene jeg har brukt mest i januar! Jeg er jo et nostalgisk vanedyr når det kommer til parfymer, jeg har noen jeg kun bruker på bestemte tider på året, også har jeg andre som jeg bruker når jeg føler for det, uavhengig av tid og sted. Det samme gjelder jo musikk. Det er en del musikk jeg forbinder med spesielle perioder, og jeg liker å framkalle minner og stemninger ved å bruke duft og musikk på denne måten. (Kombinasjonen er så intens at jeg kan bli helt på gråten i ekstreme tilfeller, og dere kjenner jo mine faste musikalske nostalgi-ritualer om høsten.)  Jeg har vært opptatt av gode dufter siden jeg var bitteliten. Syrinshampoo, epleshampoo, jeg husker disse så inderlig godt. Blomster i hagen som luktet godt. Blomsterbukettene i mine storesøstres konfirmasjoner. Mormors Chanel no.5 og farmors liljekonvallparfymer. Mine første egne parfymer. Suvenir-parfymer fra syden som slektninger ga meg. Farmors såpestykker på badet hennes. Pent innpakkede gjestesåper! Mitt eget forsøk på å lage parfyme av roseblader i en servant full av vann.. 

Jeg har veldig mange parfymer. Men jeg er glad i hver og en av dem. Jeg vet akkurat når og hvor jeg kjøpte hver eneste en, og det er gjerne på reiser. De blir jo som suvenirer, og minner meg om stedet jeg har vært på, en pittoresk landsby, en deilig ferie.  Har jeg gjort noen bomkjøp, har jeg latt de få nye eiere. De jeg har nå, vil jeg ha - og de bruker jeg. Dessuten varer parfymer gjerne mye lenger enn ryktene sier. Jeg husker "kun ett år" var en regel en gang i tida, det stemmer jo ikke. Hold dem unna sollys og oppbevar dem gjerne i et skap, så varer de i mange år. Jeg har opplevd bare noen få ganger at en parfyme har blitt dårlig. Da var den kanskje femten år. Det betyr at min parfymesamling har bygget seg opp over mange år, siden jeg var tenåring, og jeg kjøper ikke særlig mange lenger. Det siste året har jeg kanskje kjøpt tre. En i Oslo, en i New York, en i Barcelona. 

Noen liker dyre designersko, andre liker vesker, noen har skapene fulle av klær. Noen driver med årgangsvin og gourmetmat. Jeg liker gode parfymer. 

Her er mine januardufter, vi starter øverst fra venstre og går med klokka: 

*Jean Paul Gaultier Classique: Denne har jeg arva av min storesøster. Egentlig minner den meg mest om henne, hun kjøpte den da hun bodde i Los Angeles på 90-tallet og den var splitter ny. Jeg var der og besøkte henne, og falt pladask for duften. Senere fikk jeg en parfyme til jul av min daværende sjef, det var en fra cK som jeg ikke ville ha, så da byttet jeg den til Classique tidlig i januar. Dermed minner den meg også om de tidligste studieår, immatrikulering på Blindern, kollokvier osv. 
*Byredo Palermo: Denne fikk jeg til jul av mannen min for to år siden, og da ble den jo naturlig nok en januar-duft. Veldig fin! Denne bruker jeg forresten litt ellers også. 
*Givenchy L'Interdit: Da Givenchy skulle relansere sin evige klassiker L'Interdit, som jo var Audrey Hepburns signaturduft, måtte jeg finne en måte å skaffe meg den på. Jeg tror jeg kjøpte den på Sephoras amerikanske nettbutikk via noen, for de sendte jo ikke til Norge på det tidspunkt. Jeg fikk den hjem til meg i januar 2003. Nydelig blomsterduft, helt annerledes enn originalen, typisk nok og dessverre. Men fin i seg selv!
*Givenchy Ptisenbon Tartine et Chocolat: Underlig historie. Denne kjøpte jeg fordi den minner meg om en Yves Rocher-parfyme jeg hadde vinteren i førstegym - og denne Yves-parfymen må jo naturligvis ha vært en kopi av denne fra Givenchy. Jeg hadde kopien, og har kjøpt originalen som stedfortreder. 
*Crabtree & Evelyn Savannah Gardens: Jeg tror denne har samme historie som L'Interdit. Den fantes ikke i Norge, så jeg benyttet meg av kjentfolk som hamstret den for meg i USA. En ganske tung og krydrete blomsterduft, men jeg brukte den mye i januar - ergo er den blitt en januarduft. 
*L'Artisan Mûre et Musc Éxtreme: Denne gikk jeg og tenkte på i mange år. En riktig klassiker fra L'Artisan, som på det tidspunkt ikke fantes i Norden i det hele tatt. Jeg kjøpte min på Barney's i New York i januar 2008. 
*Britney Spears Curious (eg. Elizabeth Arden): Hvite sørstatsblomster, ganske langt fra norsk vinter, men kanskje nettopp derfor. Den gir håp om at det en gang blir sommer igjen. Den minner forøvrig ganske mye om Ralph Lauren sin Blue. Fin. Markedsført som fjortisparfyme naturligvis, men jeg synes den er mye mer elegant enn mange tilsvarende. 
*Gres Cabotine: Denne hadde jeg en liten flaske av da jeg var fjorten! Noen hadde vært i Frankrike og kjøpt med en liten gaveeske med franske dufter til meg, som de jo visste var interessert i denslags, og denne var blant dem. Egentlig var det ikke en årstidsknyttet parfyme for meg i utgangspunktet, men ei venninne mente forleden at dette helt klart var en vinterduft, og da tenkte jeg at jeg måtte teste akkurat det. 
*Fresh Sugar: Nok et Sephora-kjøp i januar. Sitron og sukker, høres kanskje klissete ut, men den funker. Brukte den veldig mye for ca ti-tolv år siden, gikk bananas på Sephora og hadde lyst på alt fra Fresh. 

Nå er det straks februar, så da har jeg andre dufter i rotasjon! Skal plukke dem fram i dag. 

Sensommerdufter

For en måned siden skrev jeg om sommerdufter. Nå er vi over på sensommerdufter. For meg minner de om mørkere kvelder, litt kjøligere morgener, ferieslutt, skolestart, alt det der. Som vanlig er årsaken at jeg kjøpte dem, eller i allefall brukte dem mye, på denne tiden av året. Jeg liker å gjenskape slike stemninger ved å bruke parfymer som er nært knyttet til bestemte måneder eller årstider. Derfor er en stor del av min parfymebruk basert på nostalgi. Sånn er det bare. 

Følgende dufter er i rotasjon hos meg for øyeblikket:

Hermès Un jardin en Méditerranée - splitter ny, kjøpt i Toscana fordi den minner meg om duften i hagen der vi bodde. Urter, fiken, varm sommervind. Omtale kommer i duftbloggen om ikke lenge.

Acqua di Genova Genes - også splitter ny, kjøpt i et lite parfymeri i Siena. Love at first sniff. Omtale kommer. 

Escada Sexy Graffiti - den eneste Escadaduften (av de tropiske fruktige årlige greiene deres) jeg liker, men til gjengjeld liker jeg den veldig godt. Jeg har originalen fra 2002, men har også sikret meg en flaske av nyutgivelsen selv om den ikke er helt identisk. 

L'Occitane Verveine Sorbet - ny av året, og det var den jeg brukte på ferien i Toscana. Den er litt annerledes enn Citrus Verbena - som jeg liker veldig godt - og den minner kraftig om en lysegrønn deospray fra Impulse (!) som jeg kjøpte i Liverpool for 15-16 år siden, som jeg elsket og som jeg aldri har funnet maken til.  

Balenciaga Cristobal - nydelig duft, perfekt for sensommerkvelder. Jeg kjøpte en liten flaske i Paris i 2005, og senere en stor flaske på eBay - for den produseres dessverre ikke lenger. 

Yves Rocher Tendre Jasmin - en mild fin jasminduft som jeg kjøpte på lykke og fromme for fire år siden på denne tiden. 

Acqua di Parma Blu Mediterraneo Arancia di Capri - denne brukte jeg på Capriferien vår i 2008. Den dufter friskt av sitrus og appelsin. 
(Acqua di Parma Blu Mediterraneo Bergamotto di Calabria kan også bli en sensommerslager... Glamourgemalen kjøpte den til seg selv i Siena, men noe sier meg at jeg kommer til å låne den titt og ofte.) 

Creed Vetiver - minner meg om barndommens somre, og særlig å dra på stranda. Lurer på om pappa hadde en som minnet litt. 

Max Factor Le Jardin og Le Jardin d'amour - særlig sistnevnte - er sensommer for meg; jeg tror det er 1990. En venninne hadde den, og jeg var helt desperat etter å få tak i en flaske selv. Det gjorde jeg, men ganske mange år etterpå. 

Cacharel Eden - pur nostalgi. Den kom i 1994 da jeg akkurat var ferdig på gymnaset og skulle begynne på folkehøgskole, noen rundt meg brukte den mye, og den minner meg om bading i innsjøer hjemme, nedpakking av pikerom og etterhvert flytting. Dessuten hadde den en egen eksotisk tv-reklame! Jeg nostalgikjøpte den på vei hjem fra Berlin i fjor sommer. 

Beverly Hills 90210! Samme sommer, 90210-maraton på video med kusine, jeg hadde kort blomstrete kjole med hvit topp innom, doc martens, håret i halvlang bob, og for å fullføre denne "Brenda-på-college"-looken husker jeg vi kjøpte Beverly Hills-tyggis (de med klistremerker inni) og 90210-parfymen på salg på Cubus til 39.50. Den minner om både Sunflowers fra Elizabeth Arden og Calvin Kleins Escape, og veldig 90talls. Men moro å ha den og bruke den i blant!




Husk nå for all del at dette ikke er en liste over anbefalinger til dere. Jeg mener bestemt at alle må finne sine dufter ved å prøve mye forskjellig, lete seg fram, ikke bry seg om hva andre mener, ikke kjøpe de samme som mennesker man omgås mye. Parfyme er høyst personlig - for meg i tillegg svært nostalgisk og knyttet til minner - og derfor synes jeg det er problematisk å anbefale parfymer til andre. Man bør heller ikke la seg påvirke for mye av de mest påtrengende selgerne i parfymerier! Man bør få teste selv, ta seg tid, ikke bli pushet. 

Beverly Hills 90210

Selvfølgelig skulle tv-serien Beverly Hills ha sin egen parfyme! Denne ble sluppet i 1992, og jeg kjøpte min sommeren 1994 på salg til kr. 39,50 på en lokal Cubus. Vi digget Beverly Hills naturligvis, var jevngamle med dem (de var ferdig på highschool året før jeg var ferdig på gymnaset) og kjøpte Beverly Hills-tyggis med klistremerker inni. (Melrose Place-tyggis også, forresten)

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om tv-serien, hvilket innser at jeg burde kjøpe en og annen sesong på dvd, men nå er det parfymen det handler om.

ååååå.... Those were the days.

Den er primært nostalgisk for min del, den er ikke en klassiker-til-evig-tid på noe som helst vis. Men den har noe i seg som var populært på 90tallet, for den gir meg assosiasjoner til både Calvin Kleins Escape og Elizabeth Ardens Sunflowers. En slags breezy fruktig greie. Notene er visstnok epler, hvite blomster og "woodsy notes". En tenåringsduft. Og jeg liker den selvfølgelig. Men jeg hadde aldri i verden kjøpt den om den var ny i dag og het noe helt annet - dette handler kun om nostalgi. En sniff på den, og jeg er tilbake i hagen hjemme i 1994, med amerikanske og britiske motemagasiner og 90210-episoder på videoopptak og sannsynligvis en plan om å stikke og bade om kvelden med noen venninner.

Skin musk

I dag: En enkel og billig drugstoreparfyme fra USA som har gledet generasjoner: Skin Musk, tidligere fra Bonne Bell, en av de typiske "highschool-på-70-tallet"-parfymene som det var reklame for i hvert eneste nummer av Seventeen (denne husker jeg fra omkring 1992). Skin Musk er en ren og enkel muskparfyme, muligens med et lite innslag av lavendel, og personlig foretrekker jeg denne oljen fremfor både Body Shops White Musk og Alyssa Ashleys Musk. Den kjennes ikke tung og intens, som noen muskparfymer har en tendens til å være. Omtalen sier den har både "light florals" og litt sandeltre i seg. Jeg vet ikke hva det er med muskoljer, men de kjennes veldig "trygge" og personlige. Fine å ha som default-parfymer de dagene man ikke har lyst til å dufte så mye og komplekst. Også minner de om mormor.

Jeg kjøpte min på en Duane Reade i nærheten av City Hall for noen år siden. Ni dollar?