Ispahan var den Yves Rocher-duften man skygget unna da man var 13. Den lukta altfor voksent og altfor sterkt, og minnet meg om de spanskinspirerte Maja-såpene som lå på badet til farmor. Samtidig var det noe fascinerende over den lille våtserviett-duftprøven jeg hadde. Og på min Yves Rocher-nostalgitripp måtte jeg naturligvis få tak i Ispahan igjen. Til alt hell relanserte de noen av de klassiske parfymene for noen år siden, og jeg tror ikke det var reformulerte versjoner. Den nye dufter i allefall helt likt som den gamle. Isolert sett synes jeg den minner veldig om den klassiske YSL Opium, eller Estée Lauders Cinnabar. En ekte krydrete orientalsk duft! Det er ikke så mye toppnoter og basenoter og drydown og den slags her, det er snarere en slags "what you smell is what you get". Den endrer seg ikke spesielt mye utover dagen. Men den er fin! Jeg er glad for å ha den selv om jeg ikke bruker den veldig ofte.
Her er den klassiske flasken fra 1982.
