De siste femten åra har Escada kommet med en limited edition-parfyme hver sommer. I begynnelsen var de stort sett blomstrete, men de siste ti åra har de vært fruktige og tropiske - og da mener jeg ikke fruktig på en elegant og bra måte. De har hatt den typiske Barbieparfymelukten, billig deodorantspray, parfyme fra Nille, som jeg øyeblikkelig forbinder med fjortiser som for alt i verden må dufte helt likt som bestevenninnen sin. Men det er ett unntak: Sexy Graffiti fra 2002. Den er mer solbær enn jordbær, og føles litt tyngre og mer personlig enn vanlige fruktige dufter. Jeg kjøpte min i Amsterdam i 2002. Siden har den omtrent ikke vært å få tak i, bortsett fra i enkelte parfymebutikker på nettet som spesialiserer seg på limited edition-parfymer.
Toppnoter: Pomelo, bringebær, solbær, villjordbær
Hjertenoter: Fioler, peoner, liljer
Basenoter: Musk, vanilje, tre
Litt vemodig med parfymer som ikke er å få tak i lenger, særlig når flasken snart er tom. Sweet sorrow...
