Fracas er dronningen av hvite blomster. Alle andre tuberosedufter må finne seg i å bli målt opp mot denne klassikeren.
Den ble skapt av Germaine Cellier i 1948, og elsket av mang en filmstjerne. Dette er førtitallets Hollywood-glamour! (I 1996 ble den relansert og muligens endret litt av en annen parfymør.)
Tuberosen er dominerende etter en åpning av appelsinblomst. Den føles feminin og creamy, som parfymer av hvite blomster gjerne gjør, i sterk kontrast til den stramme, kantete og kullsorte flasken den bor i. Man behøver bare én spray, og den holder så å si hele dagen. To sprayer er for mye hvis man skal ta hensyn til omgivelsene - og det skal man.
- Toppnoter: Bergamot, appelsinblomst
- Hjertenoter: Tuberose, jasmin, liljekonvall, iris, nellik
- Basenoter: Sandeltre, vetiver, sedertre, musk, mose
Jeg kjøpte en bitteliten flaske av den rene parfymen for mange år siden, og i fjor investerte jeg i en 50ml Eau de parfum hos Parfumerie, som fører flere dufter av Robert Piguet.
En gjensniff med en duft fra fortiden! Den originale Ming Shu kom på slutten av 90tallet, og det har kommet flere varianter av den med årene. Nå så det plutselig ut til at de skal slutte å selge den, så jeg skyndte meg å bestille en flaske. Når jeg ikke har min gamle flaske tilgjengelig, er jeg ikke i stand til å vurdere om den nye er identisk eller forskjellig fra den opprinnelige. Jeg synes den ligner i allefall. Den er aquatic (uten å ha for mye av den oceanic-noten til L'eau d'Issey) og litt blomstrete. Den ligner litt på en av disse Daliflor-duftene til Salvador Dali.
Mitt beste Ming Shu-minne er fra 1. mai 2000. I gården vi bodde i, hadde et badoppussingsprosjekt strandet, så vi var uten bad i over to måneder. Den 1. mai stod endelig vårt lille bad ferdig, og den første dusjen jeg kunne ta hjemme hos meg selv igjen (etter å ha vært dusj-nomade hos venner og familie samt i skolens gymgarderobe hver morgen før første forelesning), inneholdt både Ming Shu dusjgelé og bodylotion.
Slike underlige assosiasjoner kan dufter altså gi.