Givenchy III

I fjor sommer gjorde jeg et virkelig varp! På Vestkanttorget, blant nips og gamle bøker og sølvtøy, stod denne flasken med Givenchy III 30ml eau de toilette på et bord skiltet "Alt på bordet: 50 kr". Flasken er så å si full, den var i originalforpakningen, pent behandlet - og innholdet dufter nydelig! Jeg vet ikke når akkurat denne flasken ble produsert, men er lykkelig over at den har holdt seg og tålt tidens tann. Selve parfymen ble skapt i 1970, og er en tidløs blomstrete og grønn chypre som kan minne litt om både Guerlain Mitsouko og Givenchy L'Interdit. Flasken er stilren og enkel.

• Toppnoter: Mandarin, bergamot, aldehyder, fersken, gardenia, galbanum (en slags gummiharpiks)
• Hjertenoter: Liljekonvall, rose, jasmin, hyacinther, irisrot
• Basenoter: Patsjuli, amber, eikemose, sandeltre
  

Dette er en elegant og klassisk duft, langt unna dagens sukkertøy-inspirerte trend, og jeg synes den er diskrét. Absolutt ikke overveldende som enkelte eldre parfymer kan være, men akkurat passe intens til at man selv blir sittende og sniffe på håndleddet sitt.

Organza indecence

En av 90-tallets store slagere var Givenchys Organza; en blomstrete og feminin duft. Den appellerte aldri til meg, men i 1999 kom en variant (som forøvrig er svært annerledes) - Organza Indecence. Helt uten en eneste blomsternote. Dette er en orientalsk treduft med innslag av vanilje. Jeg tenker sandeltre. Av en eller annen grunn forekommer hverken sandel eller vanilje i notene, men de er der nok et sted allikevel.

Jeg er som kjent glad i sandel, og hvis man skal tenke på slektninger av denne, er det Body Shops Woody Sandalwood, Etros Sandalo, biiittelitt av Kenzos Jungle Elephant, og litt av Balenciagas Cristobal som popper opp i hodet mitt. Dette er ikke en parfyme for de som bare vil ha noe friskt som bare skal dufte "rent". Den er ikke anonym. Denne må man mene. Og den er fin. Den er heller ikke en parfyme som henger som en sky rundt en - man bærer den tett inntil, og den blandes med huden. En varm sommerkveld, kulørte lykter i trærne, ingen vil gå og legge seg, bare sitte ute...

Noter:

• Toppnoter: Jacarandatre, patsjuli
• Hjertenoter: Kanel, plomme
• Basenoter: Musk, amber
  

Flaska er ganske tacky - jeg tror det skal forestille en kurvete kvinnekropp med flagrende morgenkåpe?

Ptisenbon tartine et chocolat

Denne parfymen oppdaget jeg via dens knock-off, skapt i 1991 av Yves Rocher. Kopien ble lansert som en parfyme for babyer (!!!!!!!), men jeg syntes den passet helt fint for en 16åring som meg selv. Borte vekk ble den etterhvert, men sju-åtte år senere fant jeg tilfeldigvis ut det eksisterte en original fra Givenchy, tilhørende deres linje med barneklær.

Det er en svært lett duft, sitruspreget, heldigvis ikke den pudrete-såpete noten som den fort kunne hatt, og den egner seg sikkert ypperlig til sommeren også. Jeg bruker min fortrinnsvis om vinteren. Den kan minne om en slektning av cK One, bare i langt svakere konsentrasjon. Den er ikke overdøvende, sitter ikke hele dagen, og den kan fint brukes av både kvinner og menn. (Å spraye parfyme på en baby vil jeg dog ikke anbefale...!)

Notene består av sitron, appelsin, mint, jasmin, liljekonvall, kaprifol, musk, eikemose og amber.

L'interdit

L'Interdit ble skapt i 1957 av parfymøren Francis Fabron på oppdrag fra Hubert de Givenchy - og den var ikke tiltenkt hvem som helst... Audrey Hepburn var Huberts gode venninne og muse, og denne parfymen skulle bli hennes signaturduft (dog var det flere parfymer hun var glad i, så helt trofast var hun ikke - men hvem er vel det). Antagelig var hun med på å skape den også.

Det er en svært elegant duft, med assosiasjoner både til Chanel no. 5 og YSL Rive Gauche. Dette er selvfølgelig på grunn av aldehyden, som er en av de viktigste ingrediensene i slike tidløse parfymer.

Toppnoter: Aldehyder, bergamot
Hjertenoter: Fersken, jordbær
Basenoter: Rose, jasmin, iris

Det fruktige er ikke veldig fremtredende. Jeg vil heller si at den er krydrete. Med litt honning. Litt pudrete. Og VELDIG fin... Og dessverre veldig veldig forsvunnet fra markedet.

Det kontroversielle (og kanskje litt underlige) med Givenchy er at de reformulerte den under samme navn i 2002 - men da var det en helt annen duft. Audrey frontet kampanjen atter en gang - uvitende, for det var jo 10 år etter hennes død - og nå skulle den være mer appellerende for den unge kvinnen. Selvfølgelig møtte dette stor motvilje hos de som virkelig elsket den gamle L'Interdit, og det kan jeg godt forstå. Audrey-kampanjen var misvisende og informerte overhodet ikke om at dette var en ny og annerledes parfyme. Hadde de trukket Coco Chanel fra markedet og re-introdusert den som en helt annen duft, hadde jeg blitt rasende... (jeg var jo en smule skeptisk da Coco Mademoiselle kom - navnet lignet, men parfymen var av en helt annen karakter)

Jeg har dyp respekt for den gamle og dens historie, tilhengere og eleganse. Skulle ønske den fremdeles var å få tak i. Min flaske er snart tom.

Men personlig elsker jeg også den nye L'Interdit. Den er helt annerledes, men nydelig! Den har en del av det klassiske i seg, litt mer fruktig (noe jeg vanligvis er skeptisk til, men her funker det tydeligvis). Man må bare tenke på dem som to forskjellige dufter.

Den nye L'Interdit (2002)