mandag 31. januar 2011

Dagens duft 31.01.11

Min yndlings-neroliduft i dag, Pur Desir de Fleur d'Oranger fra selveste Yves Rocher.

søndag 30. januar 2011

Dagens duft 30.01.11

I dag dufter jeg av Fresh Sugar. Jeg får lyst til å bake!

lørdag 29. januar 2011

Dagens duft 29.01.11

...Eller egentlig dagens første duft, for jeg kommer garantert til å prøve andre utover dagen. Men jeg har i allefall begynt med SJP Lovely!

fredag 28. januar 2011

Dagens duft 28.01.11

Min elskede signatur gjennom 18 år ble dagens valg. Coco Chanel, dronningen i min samling. Den minner meg ikke om noen andre i hele verden enn meg selv, ettersom jeg aldri har opplevd at noen jeg omgås bruker denne. Tenk, jeg har hatt et kjærlighetsforhold til denne parfymen lenger enn jeg har kjent mannen min!

torsdag 27. januar 2011

Pivoine

Denne husker jeg så inderlig godt. Jeg mener den ble lansert rett etter jul i 1992, og at jeg selvfølgelig (som hardbarka Yves Rocher-fan) benyttet meg av introduksjonstilbudet og kjøpte en stor flaske. Hvor den ble av vet jeg ikke - kanskje brukte jeg opp innholdet - men i allefall har jeg vært smart nok til å ta vare på en liten miniatyrflaske. Og den dufter like nydelig fremdeles!

Jeg vet ingenting om notene her, men det er sikkert peon i den ettersom den heter Pivoine - og litt roser. For meg er den vinter og tidlig vår, snøsmelting, musikk, og årets første joggesko-spasertur på kvelder som nesten begynner å bli lyse. Og en gammel arvet fin jakke. Og James Taylor. Og Crosby, Stills & Nash. Og Neil Young. Assosiasjonene strømmer på!


Dagens duft 27.01.11

I dag nyter jeg min yndling fra Serge Lutens - Vetiver Oriental. Den er opprinnelig en av mine høst-NewYork-parfymer, men jeg har funnet ut at jeg ikke lenger kan begrense den til en bestemt årstid. Himmelsk!

onsdag 26. januar 2011

Dagens duft 26.01.11

Jeg holder meg til vinterparfymene: Givenchy L'Interdit, den nye fra 2002.

tirsdag 25. januar 2011

Dagens duft 25.01.11

L'Artisan Mûre et Musc Extreme - som sagt, en av mine største januarfavoritter.

mandag 24. januar 2011

Dagens duft 24.01.11

Comme des Garcons Avignon, kjøpt i Paris i 2006. Vidunderlig!

søndag 23. januar 2011

Dagens duft 23.01.11

I dag har jeg invitert til teselskap, så mens jeg pisker krem og dekker på, sprayer jeg på en liten dusj av nydelige Rosa Flamenca fra Les Parfums de Rosine.

lørdag 22. januar 2011

Colonia Assoluta

Acqua di Parmas tidløse dufter minner meg om Italia, sommer, hvite skjorter, oliventrær, sandaler. Jeg kjøpte den vanlige Colonia (fra 1916) til meg selv i en miniatyrflaske for mange år siden, før de var å få tak i her i landet. For omtrent fem år siden kjøpte min mann Colonia Assoluta (2003) til seg selv, og av meg fikk han senere barbersåpen til jul.

Dette er så lekre og klassiske produkter, så langt unna døgnflue som det går an å bli. Colonia er litt spissere, "hardere" på sitrusen, mens Colonia Assoluta er mykere og nesten litt blomstrete inni alt krydderet.

Jeg stjeler en liten spray Colonia Assoluta i ny og ne, men aller best liker jeg den på min elskede - den er først og fremst hans. Og den er helt nydelig til han.

  • Toppnoter: Bergamot, bitter appelsin, søt appelsin, krydderpepper
  • Hjertenoter: Jasmin, ylang-ylang, sedertre, vetiver
  • Basenoter: Patchouli, mose, hvit musk, benzoin

Det er Jean Claude Ellena og Bernard Duchaufour som står bak den. Flasken er den samme sylinderformede Art Deco-inspirerte som den originale Colonia, det samme med den lekre gule esken den kommer i.

Dagens duft 22.01.11

I dag valgte jeg en vinterduft jeg er veldig glad i - nemlig Lancomes "Miracle". Denne var overalt i en periode da den kom, men etter den tid har jeg ikke observert den noe sted. Merkelig. Men det er jo veldig bra; det er ikke hver dag man kan bære en tidligere kjedeparfymeri-hitliste-parfyme uten å føle at man dufter som annenhver kvinne man går forbi på gata.

Miracle er nydelig.

fredag 21. januar 2011

Dagens duft 21.01.11

En mangeårig favoritt i dag - Etro sin Messe de Minuit! Jeg kjøpte den i et sensommerhett New York, og den er fin året rundt. Særlig når man jobber i bibliotek!

torsdag 20. januar 2011

En hyggelig overraskelse

Jeg var nær ved å besvime i høst da ei venninne fortalte at hun i forbindelse med forrige flyttesjau sannsynligvis hadde kastet en hel del parfymer hun ikke brukte lenger, deriblant Yves Rocher-klassikere som ikke lenger finnes - og som jeg vanligvis må lete etter på eBay. Samme venninne tok en ekstra titt i kjelleren hjemme hos sine foreldre i juleferien - og der fant hun jammen flaskene. De var ikke sendt på dynga allikevel. I dag fikk de et nytt hjem - hos meg! Og med på laget var også Estée Lauders Cinnabar, en stor hit på 70tallet. (Man bør holde flasken relativt langt unna når man sprayer på denne!)

Orchidée og Nuit d'Orchidée var de to fineste parfymene jeg hadde i tenårene. Nuit d'Orchidée kjøpte jeg på nytt her for noen år siden, men Orchidée begynte jeg å bli farlig tom for - inntil i dag. Hurra og tusen takk, Anna Lovinda!

Dagens duft 20.01.11

Dagens duft er Voyage d'Hermès! Ahhh, den er lekker. Min elskede har god smak!

onsdag 19. januar 2011

Dagens duft 19.01.11

I dag måtte det bli Libertine fra Vivienne Westwood. Den er en av de koseligste duftene jeg vet om, og sånt trenger man en tidlig morgen når man står opp og er trøtt og helst vil krølle seg sammen og sove litt lenger.

tirsdag 18. januar 2011

Dagens duft 18.01.11

I dag ble det Curious. Magnolia, tuberose, vanilje, pærer. Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å gå for blomsterparfymer om vinteren og tyngre røkelsesparfymer om sommeren.

mandag 17. januar 2011

Charlie


Revlons bestselger CHARLIE kom i 1973, og henvendte seg til den unge, frigjorte, single, buksekledte karrierekvinnen. Kanskje det nærmeste man kom en feministparfyme i USA på den tiden? En av Charlie's Angels (Shelley Hack) var Charlies ansikt, og reklamene var relativt friske og sporty.






  • Toppnoter: Sitrusoljer, fersken, hyacinter, estragon
  • Hjertenoter: Jasmin, liljekonvall, cyclamen, nellik
  • Basenoter: Sedertre, sandeltre, eikemose, vanilje
Straks jeg sprayer den på, er det aldehyder så det holder. Etterhvert kjennes den ganske grønn/chypre og blomstrete, som en sterkt parfymert såpe. Ikke ulik Caron Nocturnes, som jeg jo synes lukter 80talls-shampoo - men Charlie er nok litt tyngre.

Jeg fikk en flaske av en venninne av mamma da jeg var 10. Denne er forlengst borte, og for halvannet år siden kjøpte jeg den på nytt. Jeg tror kanskje de har endret den litt, for den er litt sterkere enn jeg husker den - i allefall i begynnelsen.



La oss se på noen gamle reklamefilmer! I den første synger selveste Mel Tormé, i den andre er det en ung Sharon Stone som fronter parfymen.











Denne med Bobby Short var kanskje den aller mest kjente og mest catchy:






Parfymer som vekker minner må man bare kjøpe når man kommer over dem. Lenge leve nostalgien!

Dagens duft 17.01.11

En riktig nostalgisk duft i dag - Vie Privée fra Yves Rocher, som for 19-20 år siden var min kusines yndling og signatur. Jeg rørte den ikke den gang i respekt, men fikk tillatelse til å kjøpe en flaske for et par år siden (ettersom hun uansett ikke hadde brukt sin på femten år og ikke hadde lyst til å bruke den mer heller).

Venners signaturdufter skal man ha respekt for.

søndag 16. januar 2011

Dagens duft 16.01.11

I dag ble det Poivre Piquant fra L'Artisan. Mmmmmmmm.

lørdag 15. januar 2011

Nocturnes


Caron lanserte Nocturnes i 1981, og det var Gerard Lefort som skapte den - med kunstelskende feminine kvinner i tankene. Kvinner med sterke personligheter. Det er en blomsterduft med aldehyder som ikke er skarpe, men heller runde i kantene. Min første assosiasjon var shampoen vi hadde på tidlig 80tall da vi gikk på familiesvømming. (Som igjen minner meg om hvor koselig det var å komme hjem fra familiesvømming, for da fikk man kakao - og glemte var de slemme guttene som sprutet vann på meg i bassenget.)

  • Toppnoter: Appelsin, aldehyder, appelsinblomst, bergamot
  • Hjertenoter: Jasmin, rose, tuberose, ylang ylang, liljekonvall, iris, cyclamen
  • Basenoter: Vanilje, sandeltre, vetiver, musk, benzoin, amber
Hvis jeg forsøker å la være å tenke shampo, og prøve å kjenne igjen noen av disse notene, tror jeg kanskje det er hjertenotene jeg gjenkjenner mest. Jasmin, rose og tuberose. Men det er definitivt et bittelite sitrus-innslag der - bergamoten.

Nocturnes kommer også i de vanlige Caron-flaskene, men jeg liker denne litt Art Deco-inspirerte edt-varianten jeg har.

(Parfymen er senere blitt solgt.)

Dagens duft 15.01.11

I dag har jeg valgt en tjue år gammel "venn" fra Yves Rocher, ikke tidligere omtalt i mine blogger. "Bleu de hit" var en slags unisex-parfyme for ungdom, en liten rund blå flaske, som helt ærlig dufter veldig mye mer mann enn kvinne. Men ok. Jeg liker den! Den minner litt om Benetton Colors for men - det har jeg faktisk ikke tenkt over i alle disse tjue åra.

fredag 14. januar 2011

Dagens duft 14.01.11

Dagens valg ble Givenchys L'Interdit, den nye versjonen fra 2002. For meg er den en vinterduft, ettersom jeg kjøpte den i januar 2003. Fin!

torsdag 13. januar 2011

Petite chérie

Dette er en av parfymene som Annick Goutal lagde til sin datter, og den er blitt en av hennes bestselgere. Den er en veldig ufarlig og mild duft, feminin og ungpikeaktig, ikke provoserende på noe vis. Den kan minne litt om en av disse Clean-parfymene som var over hele Manhattan i 2004 (det luktet tøymykner hvor enn man snudde seg), men den er mye mer diskrét.

  • Toppnoter: Nyklippet gress, fersken
  • Hjertenoter: Rose, pære
  • Basenoter: Vanilje
Jeg liker den godt - min eneste innvending er at den varer litt for kort på huden.


(Annick Goutal får man nå tak i i Norge - hos Parfumerie.no i Vibesgate i Oslo!)

Dagens duft, 13.01.11

I dag dufter jeg av Annick Goutals Petite Cherie, ettersom jeg har tenkt å omtale den senere i dag. Mild og fin!


onsdag 12. januar 2011

Dagens duft, 12.01.11

Valget i dag falt på L'Artisan parfumeurs Mûre et musc extreme, kjøpt for ganske nøyaktig tre år siden på Barney's. En høyt elsket januarduft!

Cadjméré

Parfumerie Générale og Pierre Guillaume lanserte Cadjméré i 2007. Den passer både for kvinner og menn, og den fikk nummeret 18. Det er en treduft, vanligvis en kategori jeg føler meg svært vel i. Litt vanilje gjør den bittelitt søt, sypress og mandarin gjør den bittelitt frisk. Trenotene dominerer dog kraftig.

  • Toppnoter: Mandarin, myrtekvister, kvae
  • Hjertenoter: Rosentre, sypress
  • Basenoter: Sandeltre, ambrette, vanilje

Alt dette skulle tilsi at den var midt i blinken for meg, men jeg er ikke overbevist. Det blir fort overdose. Jeg har testet samtlige Parfumerie Générale-dufter, og denne "vant". Men er den i toppsjiktet sammenlignet med andre parfymer? Den kan minne litt om Diptyques Eau Duelle, som jeg liker veldig mye bedre - den er ikke så dominerende.

Det kan hende Cadjméré vokser etterhvert, hvis jeg gir den litt tid. Kanskje til sommeren. Jeg har tross alt kjøpt den, og stoler jo i grunnen på min egen dømmekraft. Men akkurat nå føles den litt for hodepinefremkallende, og da foretrekker jeg andre.


(Parfymen er senere blitt solgt.)

Voyage


Voyage er Jean-Claude Ellenas nyeste duft for Hermès, og den ble lansert i vår. Det er en unisexduft med en del krydder og tresorter i, og den har likheter med Terre, en av Hermès' herredufter som jeg liker veldig godt. Litt lettere, en smule mer feminin kanskje. Og veldig fin!

Den åpner med en slags grapefrukt-aktig sitrus, eller kanskje noe litt bittert - skallet av grapefrukt? Svart pepper er også fremtredende, og et eller annet krydder - kardemomme? Ingefær? Det minner i allefall litt om jul, enten julebakst eller røkelse. Litt grønnere etterhvert, og basen har både musk og tre.

Her er notene som er oppgitt:
  • Toppnoter: Sitrus, kardemomme
  • Hjertenoter: Te, blomster, grønne noter
  • Basenoter: Musk, lyst tre

Ikke veldig informativt, kanskje.


Flaska er litt underlig og minner meg om et eller annet sporty nittitalls cK-aktig eller hvem det nå var som gjorde sånt.

Jeg fikk min av min mann da han kom hjem fra Frankrike høsten 2010. (Jeg har ikke sett den her i Norge ennå, men jeg har heller ikke sett etter den - så det kan godt hende den finnes, på Hermèsbutikken for eksempel.)

Eau duelle

Eau Duelle er Diptyques nyeste duft (2010), skapt av Fabrice Pellegrin. Jeg har snust på Diptyque i årevis, grublet og tenkt, men av en eller annen grunn har jeg aldri funnet en parfyme som jeg virkelig ville ha der og da. (Tam Dao er nok det nærmeste, men jeg har for mange som ligner.) Men det betyr ikke at jeg ikke liker dem, for all del, problemet ligger heller i at det er vanskelig å plukke ut én å investere i. Jeg blir alltid litt overveldet. Men: Da jeg for noen uker siden fikk tilsendt et par prøver på Eau Duelle fra Heaven Scent, falt jeg pladask for denne fine myke nye vaniljeduften, og noen dager senere gikk jeg ut derifra med en pose i hånden (og en del kroner mindre på kontoen).


Hvis man sammenligner den med andre vaniljedufter, er den en slags grønnere, litt mer krydrete kanskje, og renere utgave etter min mening. Mer sofistikert, mindre syntetisk enn mange andre på markedet. Den har ikke denne tropiske rom-aktige noten, så jeg vil ikke si den er i retning gourmand. Man tenker ikke desserter og kaker, det er ikke sånn vanilje. Istedet har den en nærmest sitrus-granskudd-aktig åpning, som raskt går over i noe krydder - kardemomme? Og noe jeg ikke kjenner helt igjen. Til slutt kommer en fin vaniljemusk fram, og sånn forblir den resten av dagen - den varer lenge.


Noter: Cypriol (indisk plante), kardemomme, elemi (filippinsk tresort), einer, safran, svart te, kalmusrot, røkelse, rosa pepper, og flere typer vanilje.

Bois farine


Parfymøren Jean Claude Ellena skapte Bois Farine for L'Artisan Parfumeur i 2003, inspirert av et velduftende tre han så på øya La Réunion i det indiske hav. Treet heter Ruizia Cordata, og har små røde blomster med en duft som visstnok kan minne om mel, deig, eller kjeks.

Bois Farine er en ganske tørr, lett og "breezy" treduft med litt søte innslag av sukker eller vanilje.
Notene består av hvitt sedertre, gaiac wood, sandeltre, hvit iris, fennikelfrø, og røde blomster fra nevnte tre.
Den er temmelig unik, men jeg synes ikke den er overveldende på noe vis. Den er diskrét og fin, og helt fri fra fruktige noter - noe jeg setter pris på.


(Parfymen er senere blitt solgt.)

Fendi (1985)


Dette er en ekte sofistikert orientalsk eau de parfum fra åttitallet - italiensk, reklameplakater med tema fra den antikke kunstens verden og Rom, den evige stad - men assosiasjonene går like gjerne til power suits, knallrøde lepper og markerte øyenbryn. Eller enda mer luksus. Slett ingen anonym duft. Den er beslektet med YSL Opium, om ikke identisk, så i allefall med samme kraft og motivasjon. Den minner meg også litt om Crabtree&Evelyns Nantucket Briar, som også ble lansert i 1985.

  • Toppnoter: Sitron, koriander, kardemomme, mandarin
  • Hjertenoter: Geranium, sypress, liljekonvall, laurbærblad
  • Basenoter: Sedertre, mose, tonkabønner, labdanum

Jeg tror kanskje dette er signaturduften til Alexis Carrington. I like it!

Thé bergamote


L'Occitane slapp denne Eau de Toilette-duften i 2009. Det er en mild og fin teduft, ikke så bitter som mange kan være, ikke mørk og røykpreget som f.eks. T by Takashimaya. Bergamot-noten er framtredende, og gjør duften nokså sitruspreget.


Jeg sammenligner den for øyeblikket med Thé pour un Ete fra L'Artisan, for å ta en populær teduft, og de er ganske forskjellige. L'Artisan sin er mer basert på grønn te, med et lite innslag av jasmin og mint - mens L'Occitane sin er svartere og som sagt mer i retning sitrus. Jeg holder en knapp på L'Occitane her. Et eller annet gir meg en svak whooosh av D&G Feminine - sannsynligvis mandarinen som begge har blant sine toppnoter - men det er borte igjen før jeg får tenkt meg om.

  • Toppnoter: Bergamot (fra Calabria), mandarin, kardemomme, grapefrukt
  • Hjertenoter: Ekstrakt fra svart te, villrose
  • Basenoter: Lyst og mørkt tre, musk.

Jeg fikk min sommeren 2009 som presang da min mann kom hjem fra sykkelferie i Provence. Jeg tenker at den kan brukes året rundt, og både av menn og kvinner.

cK be


Calvin Kleins andre parfyme som både var for kvinner i menn, kom i 1996/97. Jeg kjøpte min store flaske omlag to år senere, etter å ha hatt en liten 5ml-flaske som var på vei til å bli tom.

Den åpner med sitrus-bergamot-mint, ikke ulikt forgjengeren cK One, men litt mørkere og mer laidback. Litt mer lavendel. Blomsternotene anes etterhvert, og til slutt kommer treduftene fram. Dette er for meg en "trygg og rolig" muskparfyme, sommerlig, noe jeg bruker på hverdager eller hjemme i helgen. Ikke den jeg velger når jeg skal i operaen eller i selskap. Men den er fin, jeg er glad i den, og min favoritt blant Calvin Kleins parfymer.
  • Toppnoter: Bergamot, lavendel, peppermynte
  • Hjertenoter: Jasmin, orkidé, freesia
  • Basenoter: Sedertre, amber, vanilje, musk

Le jardin




Et lite nostalgisk innslag igjen! Danas /Max Factors parfymer ved navn Le Jardin... På 80-tallet var de svært populære, "sofistikerte" (til å være såpass billig) og hadde reklamer i alle magasiner. Jeg likte aller best den svarte, Le Jardin d'Amour, og kjøpte den på nytt for fem år siden. Her forleden kom jeg over den originale Le Jardin, og kunne ikke stå i mot nostalgikicket som fulgte med. Dette er typisk 80-tall, en blomstrete og pudrete duft, det er kameralinse med tåkefilter, hvite blonder, hage full av blomster, et løfte om romantikk. Sånn var i allefall reklamen, og her har vi et godt eksempel på reklame som har truffet duftens kjerne.




Tv-reklamen (som vi naturligvis aldri så i Norge) er også spot-on.


Le Jardin er fra 1982, og er en blomstrete og grønn parfyme.
  • Toppnoter: Mint, estragon, bergamot, fruktige noter av ukjent art (muligens fersken)
  • Hjertenoter: Cyclamen, magnolia, tuberose, jasmin, ylang-ylang, rose, iris og liljekonvall
  • Basenoter: Sandeltre, amber, musk, eikemose, sedertre
Le Jardin d'Amour er fra 1986, og er en mer krydrete og "aldehydete" blomsterparfyme.Notene består av bergamot, aldehyder, roser, liljekonvall, ylang-ylang, sedertre, vanilje, amber og sandeltre - relativt likt Le Jardin, men jeg tror også det kan være noe nellik eller pepper i den. Jeg synes den minner ganske mye om Harmatan Noir fra Parfumerie Generale.


Det var et hyggelig gjensniff med to av min barndoms mange yndlingsdufter, og Le Jardin d'Amour har jeg brukt mye de siste årene. Jeg kommer nok ikke til å bruke Le Jardin i like stor grad, men innimellom er den koselig og "trygg" og absolutt verdt å variere med.

Givenchy III



I fjor sommer gjorde jeg et virkelig varp! På Vestkanttorget, blant nips og gamle bøker og sølvtøy, stod denne flasken med Givenchy III 30ml eau de toilette på et bord skiltet "Alt på bordet: 50 kr". Flasken er så å si full, den var i originalforpakningen, pent behandlet - og innholdet dufter nydelig! Jeg vet ikke når akkurat denne flasken ble produsert, men er lykkelig over at den har holdt seg og tålt tidens tann. Selve parfymen ble skapt i 1970, og er en tidløs blomstrete og grønn chypre som kan minne litt om både Guerlain Mitsouko og Givenchy L'Interdit. Flasken er stilren og enkel.

  • Toppnoter: Mandarin, bergamot, aldehyder, fersken, gardenia, galbanum (en slags gummiharpiks)
  • Hjertenoter: Liljekonvall, rose, jasmin, hyacinther, irisrot
  • Basenoter: Patsjuli, amber, eikemose, sandeltre

Dette er en elegant og klassisk duft, langt unna dagens sukkertøy-inspirerte trend, og jeg synes den er diskrét. Absolutt ikke overveldende som enkelte eldre parfymer kan være, men akkurat passe intens til at man selv blir sittende og sniffe på håndleddet sitt.



Terre edt


Denne fra 2006 har jeg vært mange ganger innom Hermèsbutikken for å sniffe på. (Dørvaktene sendte meg bekymrede og skeptiske blikk da the bag lady ramlet innom ved juletider med armene fulle av poser med julegaver som jeg skulle distribuere på vegne av andre.) Dog kostet den litt mer enn jeg hadde budsjett til, så det fikk vente til neste taxfree-anledning.

Det er parfymør Jean-Claude Ellena, en av de mest berømte i bransjen, som har skapt den (som mange av de andre eksklusive duftene til Hermès). Han har gjort mye annet fint, hans datter Celine like så, men Terre er nok den jeg liker aller best. Celine har forøvrig gjort denne.

“This is for the man who has his feet firmly on the ground, but his head is in the stars.” Det er tanken bak Terre, og jeg velger for min egen del akkurat nå å bytte ut "man" med "woman". Den er skapt som en herreduft, men som dere vet, skiller jeg ikke så voldsomt på det - i likhet med flere av nisjeparfymehusene, som lager lekre parfymer uten spesifisering når det gjelder kjønn.

Den åpner med en friskhet av sitrus, ikke for skarp, og går etterhvert over i en varm, varm treduft. Nydelig! Plantebasert, ikke noe animalsk - noe jeg selvfølgelig er glad for.
  • Toppnoter: Grapefruit, orange, flint
  • Hjertenoter: Pepper, pink pepper, geranium leaves, patchouli
  • Basenoter: Cedar, vetiver, benzoin

Det kom en parfum-versjon i fjor, men jeg liker edt bedre. En fin sommerduft (den passer hele året, forørvig) - jeg har sansen for tre- og krydder-dufter om sommeren. CdG Avignon, L'Artisan Passage d'Enfer...

La Chasse aux Papillons Extreme

La Chasse aux Papillons Extreme Eau de Parfum er den litt mer intense varianten av en av L'Artisans store slagere, La Chasse aux Papillons. Det er en blomsterduft, hvite blomster, på ingen måte anonym. En liten dråpe holder, til dagtid i allefall. For meg er det en sommerduft, men jeg kan fint se for meg at den kan passe på vinteren også. Svært elegant og feminin, og selv om dens hovedingredienser er jasmin og tuberose, er den ikke bare "creamy white" - den har både grønne og litt krydrete innslag. Det gjør at jeg foretrekker denne framfor andre tuberosedufter, som lett kan bli for mye.

  • Toppnoter: Rosa pepper (brasiliansk), safran
  • Hjertenoter: Appelsinblomst, jasminum sambac, tuberose
  • Basenoter: Ylang-ylang, honning

Jeg kjøpte min sommeren for snart tre år siden da Heaven Scent var ganske nyåpnet, og har senere fått den også som bodylotion. Jeg hadde da grublet på den i et par-tre år (sånn som jeg ofte gjør med parfymer). Mitt første møte med den var nok i L'Artisan-butikken i SoHo i 2005.

Vetiver


Denne er strengt tatt ikke min - den er min mann sin, men jeg låner den titt og ofte. Da vi var i Cannes under filmfestivalen for sju år siden, gikk vi innom et bittelite parfymeri der jeg kjøpte en etterlengtet parfyme - og i den lekre papirposen hvor min parfymeeske ble plassert, la de nedi silkepapir som de sprayet lett med en annen parfyme - nemlig Creed Vetiver. Men det visste vi ikke da. Jeg ble som besatt, grublet og lette og prøvde alt jeg kom over av classy herreparfymer i to år før jeg fant den, og deretter kjøpte jeg den til min mann i presang. Han kler den utmerket. Og den er fin på meg også.


Hans versjon er den "oppdaterte" fra 2004, som i tillegg til notene hos originalen fra 1948 (ingefær, sedertre og vetiver) har mandarin, bergamot, sandeltre og iris. Resultatet er en nydelig duft, frisk, mandig og klassisk, og jeg tror bæreren vil ta seg aller best ut i en hvit kortermet skjorte på en sensommerkveld.

Pur Desir de Fleur d'Oranger

Appelsinblomstparfymer vil alltid minne meg om 4711-flasken som stod i farmors badeskap, og som jeg lånte titt og ofte. Det finnes mange dufter med fokus på appelsinblomst, en favoritt hos meg er f.eks. Laura Merciers Neroli eau de parfum (men jeg har den ikke). En bra budget-variant finnes dog hos Yves Rocher. Jeg fant til og med en 30ml-flaske av den i fjor sommer i Stockholm, og den fikk bli med hjem. Jeg bruker den gjerne daglig i perioder - en fin vårparfyme, frisk og sitrusblomstrete unisex uten å bli tung, søt eller altfor feminin. Appelsinblomstnoten er tydelig i begynnelsen og holder seg bra en god stund, men utpå dagen går den over i noe litt mer mildt og lett. Dette er rett og slett en glimrende hverdags-neroli, som hverken tar livet av medpassasjerer på bussen om morgenen eller blir kjedelig. Og den matchende dusjgeléen er et must!

Organza indecence


En av 90-tallets store slagere var Givenchys Organza; en blomstrete og feminin duft. Den appellerte aldri til meg, men i 1999 kom en variant (som forøvrig er svært annerledes) - Organza Indecence. Helt uten en eneste blomsternote. Dette er en orientalsk treduft med innslag av vanilje. Jeg tenker sandeltre. Av en eller annen grunn forekommer hverken sandel eller vanilje i notene, men de er der nok et sted allikevel.

Jeg er som kjent glad i sandel, og hvis man skal tenke på slektninger av denne, er det Body Shops Woody Sandalwood, Etros Sandalo, biiittelitt av Kenzos Jungle Elephant, og litt av Balenciagas Cristobal som popper opp i hodet mitt. Dette er ikke en parfyme for de som bare vil ha noe friskt som bare skal dufte "rent". Den er ikke anonym. Denne må man mene. Og den er fin. Den er heller ikke en parfyme som henger som en sky rundt en - man bærer den tett inntil, og den blandes med huden. En varm sommerkveld, kulørte lykter i trærne, ingen vil gå og legge seg, bare sitte ute...

Noter:
  • Toppnoter: Jacarandatre, patsjuli
  • Hjertenoter: Kanel, plomme
  • Basenoter: Musk, amber


Flaska er ganske tacky - jeg tror det skal forestille en kurvete kvinnekropp med flagrende morgenkåpe?

Ptisenbon tartine et chocolat


Denne parfymen oppdaget jeg via dens knock-off, skapt i 1991 av Yves Rocher. Kopien ble lansert som en parfyme for babyer (!!!!!!!), men jeg syntes den passet helt fint for en 16åring som meg selv. Borte vekk ble den etterhvert, men sju-åtte år senere fant jeg tilfeldigvis ut det eksisterte en original fra Givenchy, tilhørende deres linje med barneklær.

Det er en svært lett duft, sitruspreget, heldigvis ikke den pudrete-såpete noten som den fort kunne hatt, og den egner seg sikkert ypperlig til sommeren også. Jeg bruker min fortrinnsvis om vinteren. Den kan minne om en slektning av cK One, bare i langt svakere konsentrasjon. Den er ikke overdøvende, sitter ikke hele dagen, og den kan fint brukes av både kvinner og menn. (Å spraye parfyme på en baby vil jeg dog ikke anbefale...!)

Notene består av sitron, appelsin, mint, jasmin, liljekonvall, kaprifol, musk, eikemose og amber.

Magical moon


Jeg har sniffet på Hanae Moris tidligere dufter i utlandet i årevis (Butterfly og Haute Couture), men aldri gått til anskaffelse av noen. Fine, men kanskje ikke så personlige. Det har alltid vært andre parfymer som har fanget min interesse i de butikkene. Da Magical Moon kom i 2006, ble jeg litt mer interessert. Den er annerledes, minner ikke om alt mulig annet, og jeg måtte alltid prøve den når jeg kom over den. Til slutt investerte jeg, men av en eller annen grunn har jeg ikke brukt den så mye som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Den er fin, relativt unik, men ikke helt meg. Kanskje litt for fruktig. Dog ikke på en fjortisparfyme-måte; den er mer sofistikert enn som så. Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å bruke den mer ved en senere anledning, for det er ikke noe galt med den. Jeg må bare finne en passende anledning, tid, sted, rom.

  • Toppnoter: Pink pepper (eg. tørkede bær fra et tre), litchi, guava, stjernefrukt
  • Hjertenoter: Osmanthus, ginger torch, appelsinblomst
  • Basenoter: Rørsukker, røkelse, vanilje, kokos, sandeltre, patsjuli

Flaska er forøvrig fin!

(Parfymen er senere blitt solgt.)

Parfum sacré


Parfum Sacré er nok min favoritt blant Carons mange parfymer. Den er en varm orientalsk duft, av typen som passer både på kalde vinterdager og varme sommerkvelder. Den ble skapt i 1990 av Jean-Pierre Béthouard, men på mange måter så klassisk og tidløs at man lett kunne tro den var femti år eldre. Myk og krydrete og unik, men ikke provoserende. Litt pudrete. Som å legge et varmt sjal over skuldrene når man sitter ute en kveld sent i august...

  • Toppnoter: Sitron, koriander, nellik, pepper, muskat, kardemomme
  • Hjertenoter: Appelsinblomst, rose, jasmin, mimosa, rosentre
  • Basenoter: Vanilje, myrrha, sedertre, amber, musk

Den åpner veldig krydrete - jeg kjenner ikke så mye sitron, men muskaten og kardemommen, og også pepperen, er fremtredende. Etterhvert dempes krydderet litt, og den blomstrete vanilje/tre-duften blir tydeligere. Den minner meg av og til litt om en parfyme jeg brukte for ti år siden, Flower by Kenzo, men samtidig veldig annerledes, mer kompleks og allikevel diskrét. Jeg sniffet på den mange ganger i Paris, over flere år, og slo omsider til. Og angrer slett ikke.

Via Camerelle




En av de beste feriene jeg noensinne har vært på, gikk til Capri - den lille sitrusduftende øya i Napolibukta. Late dager i skyggen, disig soloppgang på balkongen, lysene fra Napoli om kvelden. Der besøkte jeg fabrikken til Carthusia, et parfymemerke jeg hadde vært interessert i ganske lenge. Duftene lages etter eldgamle oppskrifter fra munkeklosteret på øya, og ingrediensene er av høyeste kvalitet - og lokalt innhøstet. Jeg kjøpte Ligea i eau de parfum, samt en litt mindre flaske Via Camerelle eau de toilette.

Via Camerelle er en frisk sitrusduft, unisex, og er beslektet med både Annick Goutals Eau d'Hadrien og cK One. Den minner om både sitrontrærne og den lette brisen fra Middelhavet - vintermorgen, sommerkveld, jeg liker slike parfymer året rundt.

  • Toppnoter: Bergamot, sitron, appelsin, merian
  • Hjertenoter: Syrin, cyclamen, jasmin
  • Basenoter: Seder, musk, amber


I fjor fikk jeg mail fra en bloggleser som hadde en full flaske Via Camerelle hun ikke brukte, og hun lurte på om jeg ville overta den. Et slikt generøst tilbud kunne jeg ikke takke nei til, særlig når det er en duft jeg liker veldig godt - så godt at jeg jo allerede eier en liten flaske. Men nå er jeg den lykkelige eier av en stor flaske 100ml eau de toilette også! Tusen takk, Maren!

Arpège


Lanvins Arpège er en virkelig klassiker. Selve navnet betyr å spille en akkord (f.eks. på piano eller gitar) med tonene hver for seg raskt etter hverandre istedet for samtidig - bedre kjent som arpeggio for oss som har brukt en del tid på å pugge musikkuttrykk gjennom årenes løp. Parfymen Arpège ble komponert i 1927, da Jeanne Lanvin ba parfymøren André Fraysse om å lage en vakker parfyme til hennes datters bursdag. Lanvin ville den skulle få et musikalsk navn, siden datteren var musiker. Arpège var forøvrig den første kvinneparfymen som inneholdt mye sandeltre. Den ble reformulert i 1993 (og det er nok den jeg har), men ekspertene sier at dette ble gjort med dyp respekt for originalen - noe som dessverre ikke alltid skjer i slike tilfeller.

  • Toppnoter: Aldehyder, bergamot, neroli (olje fra appelsinblomst), fersken
  • Hjertenoter: Jasmin, roser, liljekonvall, ylang-ylang, koriander
  • Basenoter: Sandeltre, vanilje, tuberose, vetiver

Blomster, krydder, tre og vanilje. Dette er en elegant og kvinnelig duft, tidløs, langt fra anonym, og uten den litt bitre noten som dens slektninger kan ha i blant. Jeg er svært betatt av den. Av aldehyd-parfymer scorer den høyt hos meg, og ligger helt i tet sammen med Chanel no. 5, YSL Rive Gauche, Estée Lauder White Linen og Givenchy L'interdit. Flasken er svart med gulltopp, og med et lite "stempel" som illustrerer mor og datter Lanvin som gjør seg klar til et ball.

Denne krever at man retter seg litt opp i ryggen, grer håret og legger et nytt lag leppestift.

Skin musk

I dag: En enkel og billig drugstoreparfyme fra USA som har gledet generasjoner: Skin Musk, tidligere fra Bonne Bell, en av de typiske "highschool-på-70-tallet"-parfymene som det var reklame for i hvert eneste nummer av Seventeen (denne husker jeg fra omkring 1992). Skin Musk er en ren og enkel muskparfyme, muligens med et lite innslag av lavendel, og personlig foretrekker jeg denne oljen fremfor både Body Shops White Musk og Alyssa Ashleys Musk. Den kjennes ikke tung og intens, som noen muskparfymer har en tendens til å være. Omtalen sier den har både "light florals" og litt sandeltre i seg. Jeg vet ikke hva det er med muskoljer, men de kjennes veldig "trygge" og personlige. Fine å ha som default-parfymer de dagene man ikke har lyst til å dufte så mye og komplekst. Også minner de om mormor.

Jeg kjøpte min på en Duane Reade i nærheten av City Hall for noen år siden. Ni dollar?

Desirade

Desirade fra Aubusson er en såkalt floriental, altså en blomstrete parfyme med orientalske innslag. Den ble lansert i 1990, og jeg tror mitt bekjentskap med den startet ganske umiddelbart etterpå. Min storesøster eide den, og jeg lånte den av henne hver gang jeg var på besøk i Oslo. For meg dufter den konserter på Rockefeller på første halvdel av nittitallet. Og som mange av de andre nostalgiske parfymene fra den tiden (og tidligere), har den etterhvert blitt en del av min samling. Jeg bruker den stort sett om høsten.

  • Toppnoter: Aldehyder, ananas, ylang-ylang fra Madagaskar, koriander, bergamot
  • Hjertenoter: Tuberose, appelsinblomst, fioler, solbær, jasmin, kinesisk osmanthus, rose
  • Basenoter: Sandeltre, plommer, patsjuli, somalisk opoponax, musk, bringebær, vanilje

Intet mindre.


Femme


Denne er kompleks, la meg si det først som sist. Den ble skapt i 1944 av Edmond Roudnitska, og reformulert i 1989. Det er nok den sistnevnte jeg har, men jeg tror den er ganske lik den opprinnelige. Den er ikke enkel å bære, den passer slett ikke alle, og ved første sniff er den nesten skremmende. Men gi den en halvtime på håndleddet - og den har utviklet seg til å bli en varm, klassisk og elegant duft, personlig og interessant. Den inneholder blant annet fersken og plommer, men er absolutt ikke en typisk fruktig parfyme. Den er mørk. Og jeg klarer nesten ikke å rive nesa løs fra håndleddet mitt.
  • Toppnoter: Fersken, plomme, rosentre
  • Hjertenoter: Jasmin, rose, orris-iris, nellik
  • Basenoter: Vanilje, eikemose, patsjuli, harpiks
Jeg synes den til å begynne med har mange likheter med noen av Guerlain-klassikerne, f.eks. Mitsouko som har flere av de samme hjerte- og basenotene. Men utover dagen endrer den seg, som sagt, og blir ganske unik. Pudrete og varm. En veldig fin vinterparfyme!

Selve flasken skal være laget etter Mae Wests hofter (!).


(Parfymen er senere blitt solgt.)

Poivre piquant


Jeg sniffet lengtende på denne første gang i Paris i 2006 (men kjøpte Comme des Garcons Avignon som planlagt), så igjen i SoHo i New York i 2007 (men da var det L'Artisan Piment Brulant som ble med hjem, også etter planen), og da Heaven Scent åpnet i Oslo for snart tre år siden, investerte jeg endelig. Jeg liker å prøve en duft flere ganger og tenke en stund før jeg kjøper den. Man bør ideelt teste til ulike tider på døgnet og i flere årstider(Givenchys Ange Ou Demon har jeg for eksempel tenkt på siden den kom, men etter å ha prøvd den kanskje ti ganger de siste fem åra, slo jeg den fra meg en gang for alle. Fin, men ikke min). Så selv om jeg har mange parfymer, betyr det ikke at jeg kjøper hva som helst. Spontanshopping er en sjeldenhet. Believe me!

Tilbake til Poivre Piquant. Det er, som navnet tilsier, en pepperduft. Pepper er hovednoten, knust pepper vil jeg si, og ellers er det både lakris og honning i den. For meg går pepperduften litt gradvis over i røkelse, og jeg tenker ofte på Poivre Piquant som den "lyse" lillesøsteren tilPassage d'Enfer, min favoritt fra L'Artisan.

Den er fin å bruke året rundt, men jeg har en tendens til å glemme den litt til fordel for nevnte Passage d'Enfer. Det er kanskje derfor jeg ikke har skrevet om den hittil; jeg har rett og slett glemt den. Men den er jo absolutt minneverdig i seg selv, så nå skal den fram i lyset igjen.

Noa noa


Otto Kern lanserte Noa Noa i 1990, og den var inspirert av Paul Gaugains opphold på Tahiti hundre år tidligere. Vanligvis forbinder man tropiske dufter med hvite blomster, frukt og kokos, men denne er mørkere, føles egentlig ikke tropisk i det hele tatt, og passer både for menn og kvinner. Esken er i fargesprakende mønster, ikke ulikt Gaugains malerier fra Tahiti. Flasken har utskjæringer av blader. På bildet er det en miniatyrflaske, så å si den eneste muligheten til å få tak i denne parfymen nå - den er dessverre utgått for mange år siden.

Noa Noa er i den orientalske duftfamilien, den er i slekt med Moschino edt og Cristobal fra Balenciaga (basenotene og jasminen, antar jeg), og jeg liker godt å bruke den om høsten.

  • Toppnoter: Solbær, galbanum (gummiharpiks), grapefrukt, mandarin, spearmint, tagetes
  • Hjertenoter: Seder, edelgran, heliotrop, jasmin, hageiris, patsjuli, rose, sandel
  • Basenoter: Amber, benzoin, mose, musk, tonkabønne, vanilje

Mange noter, med andre ord, og mange sterke også. Men det blir ikke for mye, de passer fint sammen og resultatet er en veldig fin parfyme. Jeg hadde den første gang på gymnaset, og kjøpte med stor gjensynsglede en ny miniatyr for halvannet år siden.

Un parfum de Charmes & Feuilles


Denne parfymen er skapt av Céline Ellena, kjent "nese" i bransjen, og er en del av en trilogi som The Different Company ga ut for noen år siden. Alle tre er inspirerte av hager av den litt mystiske og hemmelige sorten, men i hver sin retning. En er blomsterpreget, en er mer treaktig, og den jeg har, er grønnere enn de andre.

Her er beskrivelsen fra The Different Companys nettsider - den må få stå for seg selv:

"Enchantment of a land of endless charm... Imagine yourself stepping into a garden where charmers, shamans and fairies grow miraculous plants and wild aromatic herbs. Granted with exceptional powers, these peoples of unknown and magic lands have gathered to invent a mesmerizing scent for your skin gently caressed by the magic scent of aromatic herbs: sage nowadays still used in the shaman rituals of Indian American tribes; garden Marjoram with its small white and mauve flowers and Serpolet letting out a delicate aroma... In the middle of this herborist garden, a magnificent rich bed of Indian Jasmine - known for its heady voluptuousness - is prepared in which Pepper Mint leaves are calmly resting, gently woken up by the fresh and zesty notes of Grape-fruit and Clementine followed by the warm and sensual accords of Patchouli. This fragrance conjures up images of mysterious and legendary gardens, a poem written by Indian writer Rabindranath Tagore,... producing the most sensual jasmine scent. "Un Parfum de Charmes et Feuilles" reveals marvelous olfactory treasures to the eye of the bewitched."


Er det ikke fint? Selveste Tagore nevnt i en parfymebeskrivelse, sånt liker jeg.

Noter: Bergmynte, peppermynte, jasmin (av den asiatiske typen sambac), salvie, grapefrukt, patsjuli, kryptimian og clementiner.

Jeg likte den øyeblikkelig da jeg fikk prøve den på Heaven Scent for et par år siden, og den føltes veldig annerledes enn alt annet jeg har. Jeg ble mer og mer begeistret, og et halvår senere kjøpte jeg den endelig. En god parfyme kan man godt lengte litt etter, som med alt annet man ønsker seg.

Eau de fleur magnolia

Denne parfymen fikk jeg av min mann til bursdagen min for snart to år siden. Den er en av tre "Eau de Fleur" fra Kenzo i 2008, hvor alle parfymene består av blomster plukket fra japanske trær. Det vil komme én ny hvert år. Med min forkjærlighet for magnolia var det ikke noen bombe at jeg ble begeistret for denne... Den er en slags magnolia-sitrus-blanding, frisk og fin til sommerbruk, men mye mer unik enn mange andre sitrusdufter. Etter sitrus-starten åpenbarer den fine transparente magnoliaduften seg, og etterhvert utover dagen kommer en svak treaktig note fram. Den er ikke i samme familie som de typiske hvite blomsterduftene (f.eks. tuberose og gardenia), slik som magnoliadufter vanligvis er. En vinner, helt klart. Nydelig flaske også, mer kurvete enn hva bildet viser.

Rosa Flamenca


Rosa Flamenca er min favoritt blant de omkring tjue roseparfymene til Les Parfums de Rosine i Paris. Alle parfymene har roser som basis, men i kombinasjon med de andre notene blir hver og en allikevel ganske unik.

Rosa Flamenca er laget med tanke på den andalusiske kvinnen med brusende flamenco-blod, og har derfor spanske elementer i seg. Den er inspirert av rosehager i Sevilla, og har en ganske markant appelsinblomstnote, noe som gjør den frisk og samtidig ganske varm. Jeg liker å bruke den både på dagtid og kveldstid.

  • Toppnoter: Appelsinblomst, petitgrain, grønt appelsinskall
  • Hjertenoter: Jasmin, Rose de Mai absolue, rose-essens, fikentre
  • Basenoter: Sandel, benzoin (kvae), hvit musk

Fleur de Rocaille


Caron relanserte sin gamle 30talls-klassiker Fleur de Rocaille i 1993. Det blir vanligvis bråk når parfymehus reformulerer kjente og kjære parfymer og gjør dem ugjenkjennelige - og i dette tilfellet har jeg ikke sammenlignet dem direkte, så jeg er ikke helt sikker på hvor forskjellen ligger. Jeg antar det er mer aldehyder i den gamle - og den nye skulle være for "kvinner som har opplevd 80tallet", så jeg synes den peker i retning blomstrete feminine 80tallsparfymer som f.eks. Estée Lauders "Beautiful". For min del er den ganske tenåringsnostalgisk, og den er nesten identisk med en billig-variant som jeg brukte mye det siste året på gymnaset, nemlig Revlons Charlie Red.

Caron har mange lekre og klassiske parfymer, Parfum Sacré er kanskje den aller mest kjente, Nocturnes (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere) er en annen slager, samt Aimez-Moi, som jeg har et elsk-hat-forhold til.

Fleur de Rocaille er bygget opp på følgende måte:

  • Toppnoter: Fioler, gardenia, syrin, rose
  • Hjertenoter: Jasmin, ylang-ylang, mimosa
  • Basenoter: Sandeltre, rosentre, musk


(Fiolene og jasminen tatt i betraktning, kunne dette fort ha vært en parfyme jeg ikke tålte, men det går helt fint.)

(Parfymen er senere blitt solgt.)

Curious


Curious er fra Elizabeth Arden, komponert i 2004 av nesene Claude Dir og Ann Gottlieb, og markedsført av Britney - antagelig da med barn og ungdom som målgruppe, men jeg synes ikke dette er en spesielt typisk tenåringsduft. Den har ikke den tradisjonelle søte godis-aktige og fruktige greia som de fleste fjortisparfymer har.

Dette er en blomstrete parfyme med magnolia som hovednote, og idéen er nok at man skal få et slags sørstatsinntrykk av den - hvite blomster i mengder, på en bakgrunn av litt musk. Den er ikke veldig kompleks, ikke voldsomt sofistikert heller, men jeg synes de har kommet fram til en veldig fin, feminin og romantisk parfyme. Den kan minne om Diors Pure Poison, men uten den veldig intense jasmin-noten som Pure Poison har. Den minner også litt om Ralph Lauren Blue. Curious er litt overfladisk, ikke den som utvikler seg til å bli noe annet i løpet av dagen, men veldig fin til en sommerkveld. Eller marsmorgen! Jeg liker den i allefall godt. (Flasken er en smule tacky... men det spiller ingen rolle.)

  • Toppnoter: Louisiana-magnolia, anjoupærer, lotusblomst
  • Hjertenoter: Tuberose, Trachelospermum jasminoides (en slags kinesisk jasmin), rosa cyclamen
  • Basenoter: Vanilje, musk, sandel, lyst tre

Nuit d'orchidée


Høsten 1989 var jeg fersk Yves Rocher-"medlem", og hadde ikke bestilt noe som helst bortsett fra velkomstpakken som jeg og en venninne spleiset på (mange bittesmå produkter til en billig penge). En dag fikk jeg en stor konvolutt i posten, blå med lilla stjerner på, og et bilde av den nydeligste parfymeflasken jeg hadde sett i mitt liv. Nuit d'orchidée. Mørkeblå og skinnende. Inni konvolutten var det en parfymeprøve i form av en våtserviett. Jeg sniffet på den og falt øyeblikkelig pladask... Men som fjortenåring hadde jeg ikke et par hundre kroner å bruke på en parfyme sånn uten videre, så det ble med drømmen. Den lille papirlappen tørket inn, men jeg kastet den ikke.

Nuit d'orchidées søsterparfyme, Orchidée, lignet ganske mye - og en liten flaske av denne var velkomstpremie for alle nye kunder, så etterhvert hadde jeg et lite lager liggende. Omsider kjøpte jeg Nuit d'orchidée også. Men jeg brukte ingen av dem, for disse to parfymene var så fine og eksotiske at jeg ville spare dem. Jeg luktet ofte på dem, tok en liten dråpe på armen en sjelden gang, men noe større forbruk enn som så skulle jeg vente med til jeg flyttet hjemmefra og begynte mitt sofistikerte og selvstendige voksenliv. Og det klarte jeg utrolig nok. Jeg hadde nok av andre parfymer å bruke i tenårene - Coco Chanel, Chloé, Anais Anais, Woody Sandalwood, andre Yves Rocher-parfymer. Og endelig, den høsten jeg flyttet hjemmefra, 19 år, tok jeg i bruk Orchidée og Nuit d'orchidée for fullt - så mye at jeg ble lei av dem etter et års tid og ga dem bort til en venninne. Oh, the irony!

Og gjett om jeg angret noen år senere da min parfymenostalgi slo til for fullt.

Heldigvis finnes eBay. Der har jeg klart å spore opp flere av disse gamle klassikerne som ikke lenger er i salg. Nuit d'orchidée også, naturligvis. Den dufter akkurat like godt som den gjorde for tjue år siden, den minner meg om snik-sniffing i gymnasårene, og den minner meg selvfølgelig om høsten jeg var 19. Men nå er jeg ikke lei av den lenger, nå er jeg bare glad og lykkelig over endelig å ha den stående på mitt toalettbord igjen. Nå skal jeg heller ikke spare - tross alt er denne flasken noen år gammel, og den kan jo miste sitt særpreg når som helst.

Noter er jeg litt usikker på, men den er blomstrete, feminin, litt krydrete, bittelitt vanilje-innslag, litt grønn. Men for meg er den aller mest blå og skinnende med stjerner på.

Love's baby soft

Da jeg var 13, sendte min amerikanske brevvenninne Erica en bunke med amerikanske tenåringsmagasiner til meg. Young Miss og Seventeen. Jeg bladde henført i ukesvis, lengtet etter Cover Girl- og Maybelline-sminke, Caboodles-beautyboks som jeg kunne ha i min locker på skolen (hvis jeg hadde hatt en locker), og prom og dates og alt sånt som man fikk presentert via bratpack-filmene fire-fem år tidligere. (Temmelig langt unna hverdagen der jeg vokste opp med islender-genser og fjällräven, og egentlig er jeg jo ganske glad for det nå.)

En av reklamene som gikk igjen, var for drugstore-parfymeklassikeren "Love's Baby Soft". En kjekk velfrisert gutt sa at han likte å låne bort jakken sin til kjæresten, for hver gang han fikk den tilbake, duftet den så godt av Love's Baby Soft - akkurat som henne. Relativt banalt. Men parfymejunkie som jeg var allerede den gang, uten tilgang til annet enn Date-cologne og Impuls-deospray, ble jeg jo nysgjerrig. Alle utenlandske parfymer var eksotiske. Dette var før internett. Det var før alle fjortisbladene kom på markedet - Det Nye var ukeblad for gutter og jenter, og ellers fantes vel Starlet. Gjett om jeg leste Seventeen og YM i filler...



I allefall, jeg kom over den på en New York-reise for noen år siden, og kjøpte den for moro skyld. Jeg hadde prøvd den én gang før, i Los Angeles i 1995, og selv om den ikke akkurat er et himmelsk skaperverk, er den morsom å ha. En kultklassiker - en elsk&hat-parfyme som alle som har vært tenåringer i USA de siste tretti åra kjenner til. Den ene reklamen mer patetisk enn den andre, men alle handler om at jenter må bruke denne fordi den tiltrekker seg gutter i all sin uskyldighet. Veldig mange har hatt denne som sin første parfyme, eller hadde en venninne eller søster som brukte den. I Junior High.

Selve duften: Pudrete, roser, musk. Antagelig ganske likt det som heter parfymert babypudder. Ikke akkurat sofistikert. Men nice. Minner bittelitt om Stilas Créme Bouquet. Den er fin å blande med andre parfymer, altså layering.


"
Love's Baby Soft…a fragrance as soft and gentle as a kiss…it speaks in a powdery whisper. Lavish yourself in long-lasting baby softness. Anything can happen when you're in love."

Og alt bare på grunn av en tidollar-parfyme!

Sugar


Fresh Sugar ble lansert tidlig på 2000-tallet, muligens i 2002, og jeg kjøpte min året etter på en eller annen Sephora som jeg akkurat nå ikke kan huske. Den lukter aller mest av sitron, men med en lett søt "twist" av vanilje og appelsin. Sitronfromasj? Den er frisk og passer kanskje best om sommeren, men for meg er det en vinterparfyme ettersom jeg kjøpte den i januar/februar.

Fresh har etterhvert mange forskjellige parfymer, noen kommer og går, men ingen slår denne.

  • Toppnoter: Bergamot, søte brasilianske appelsiner, sitron
  • Hjertenoter: Petitgrain, hvite liljer,
  • Basenoter: Karamell, vanilje, merian

Den er ganske unik, og det har kommet mange kopier, men de jeg har sniffet på når absolutt ikke opp til originalen.

Lovely


I dag plukket jeg fram denne fra glemselens skyggedal. Sarah Jessica Parkers "Lovely". Jeg har ikke brukt den så mye, for i en periode duftet hele Oslo Lovely, men nå har det visst dabbet av litt. Fram med den!

Uansett, kommersiell er den jo, men slett ikke dum. (Den har sterke toner av SJPs elskede musk-parfyme, en billig variant som hun har brukt siden hun var tenåring, så ryktene om at hun har deltatt i hele prosessen er nok sanne.) Hundre ganger bedre enn oppfølgeren Covet som kom et par år senere.

Jeg fikk min av glamourgemalen for fem år siden da den var ny i Norge. Jeg hadde sniffet på den i New York et halvt år i forveien og var begeistret, men prioriterte å kjøpe en annen parfyme på den reisen ettersom jeg visste at Lovely kom til å dukke opp her etterhvert.

  • Toppnoter: Nektarin, bergamot, rosentre, lavendel
  • Hjertenoter: Patsjuli, hvite narsisser, orkidé
  • Basenoter: Hvit amber, sedertre, hvit musk



Chloé

Denne burde vel fremkalle minner hos mange av dere! Chloés duft fra 1975 var såvidt jeg vet deres første, og hva skal man kalle den? En pudrete tuberoseduft? Veldig feminin i allefall. For meg gir den assosiasjoner til tidlig ungdomsskole, Beatles og tv-serien "Flickan vid stenbänken" (Maria Gripe).

Flasken er fin også. Jeg kjøpte faktisk en ny en for tre år siden, 18 år etter forrige gang jeg brukte den.

  • Toppnoter: Kokosnøtt, Bergamot, Aldehyder, Fersken
  • Hjertenoter: Tuberose, Ylang-Ylang, Hyacinter, Hageiris
  • Basenoter: Musk, Sandel, Sedertre, Benzoin
Må ikke forveksles med Chloés dufter som har kommet de siste årene - de er veldig forskjellige fra denne.

Ligea


Carthusias parfymer har jeg testet og siklet etter overalt hvor jeg har funnet dem, og sommeren 2007 bestemte jeg meg for å kjøpe Ligea da jeg var i Sverige. Dessverre var de utsolgt - men året etter fikk jeg sjansen på nytt. Jeg besøkte nemlig Carthusiafabrikken på Capri, hvor altså denne parfymen kommer fra.

Carthusias dufter er stort sett enten i kategorien blomstrete eller sitrus, men Ligea skiller seg litt ut. Navnet har den fått etter en havfrue som forsøkte å forhekse Ulysses, og logoen er designet av en futuristisk italiensk kunstner i 1948. Duftene er veldig sommerlige, klassiske, og på ingen måte trendy. De gjenspeiler den old-school-glamouren som man fremdeles kan finne på Capri om man bare ser forbi alle dagsturistene.


Ligea inneholder mandariner, hvite roser, bittelitt vanilje, en slags røkelsesaktig myrra-note (opoponax), og det er en pudderaktig duft. Jeg kjenner et visst slektskap med en av de klassiske Guerlainparfymene, nemlig Shalimar - og muligens litt Mitsouko.


Eau de Toilette kommer i en rektangulær flaske med vanlig spray, og Eau de Parfum (som jeg har) kommer i en mindre og nesten kvadratisk flaske med en gammeldags pumpe. Meget glamorøst!

Fabrikken på Capri

Woody sandalwood


Body Shops parfymeoljer har kommet og gått, og kommet igjen by popular demand. Woody Sandalwood er en av dem. Den var borte i mange år, men ble relansert for noen år siden sammen med Dewberry, Fuzzy Peach og noen til. Nå er den kanskje borte igjen?

Woody Sandalwood er en mørk, varm og ren sandelduft, med bittesmå innslag av sedertre, patsjuli, vanilje, musk og amber. Ikke en blomst i sikte. Den kan brukes av både kvinner og menn. Oljekonsistensen gjør at duften sitter hele dagen - og at den ikke er PANGsterk som andre krydrete parfymer kan være i blant.

For meg er det definitivt en høstparfyme - jeg kjøpte den første lille flasken i oktober 1992 og har brukt den mye hver høst, og den minner meg veldig om hyppige osloturer med konserter i gymnasårene. Denne er jeg aldri uten.

Moschino edt


Moschinos selvtitulerte parfyme ble lansert i 1987. Den er en orientalsk vaniljeduft i retning Guerlains Shalimar, men allikevel annerledes. Jeg fikk en 5ml flaske på tidlig nittitall, og siden har den vært en gjenganger i min samling. Den flakongen jeg har nå, kjøpte jeg i Amsterdam i 2002, og jeg har en uåpnet flaske liggende på vent. Dette er for meg en høstparfyme. Den er ganske kraftig og bør ikke overdoseres mht omgivelsene, men i riktig dose er den helt nydelig. Jeg blir alltid glad når jeg finner den fram om høsten. Jeg får assosiasjoner til skog og gran og furu, uvisst av hvilken grunn. Kvaen kanskje?


  • Toppnoter: Bergamot, sitron, rosentre
  • Hjertenoter: Rose, jasmin, nellik
  • Basenoter: Vanilje, benzoin (en type kvae), patsjuli, tonkabønne
På ingen måte anonym. Men absolutt vidunderlig.

Mitsouko

Guerlains klassiker Mitsouko ble lansert i 1919, omkring da tomboystilen (og kvinnefrigjøring, så smått) begynte å gjøre seg gjeldende. Flasken har samme fasong som L'Heure Bleu fra 1912, og det sies at disse to parfymene symboliserer begynnelsen og slutten på første verdenskrig. Mitsouko er blant de virkelig store klassikerne fra forrige århundre.

Jeg klarer ikke å beskrive denne med egne ord i det hele tatt. Jeg sprayer den på armen og kan overhodet ikke si hva slags noter den har. Den er spesiell, men etterhvert som den roer seg, er det en veldig fin og elegant duft som trer fram. (Jeg kjøpte min for sju år siden, men er faktisk litt usikker på om det er den eldre eller den nyere jeg har - for Guerlain har jo også måttet gi etter for presset om å reformulere gamle klassikere for å tilpasse dem til "dagens parfymekrav"...)

  • Toppnoter: Bergamot, sitron, mandarin, appelsinblomst
  • Hjertenoter: Fersken, rose, nellik, ylang-ylang
  • Basenoter: Eikemose, benzoin, vetiver, kanel