Coco eau de parfum har jeg skrevet om hundre ganger før, men i serien "Glamourbibliotekarens parfymer" er den en naturlig åpner ettersom den er min aller største favoritt. Skulle jeg kvitte meg med alle parfymene og beholde bare én, er det denne. Jeg føler meg fin, trygg og glad i den, mer enn noen andre. Jeg fikk min første flaske da jeg var 17, og det er definitivt den parfymen jeg har brukt mest i hele mitt liv og med rette kan kalle signaturduft. Det er ingen i min omgangskrets som bruker den, og det er også et pluss. Sånn er det - hvis man vet at noen har en signaturparfyme, bør man ligge unna den. Hvorfor vil man gå rundt og dufte som en annen? Det kan jeg virkelig ikke forstå.
Parfymen er skapt etter inspirasjon fra Coco Chanels leilighet på rue Cambon i Paris, med dens barokke stil og mange forgylte speil. Den tilhører familien oriental-spicy, og notene er som følger:
- Toppnoter: Fersken, mandarin, mimosa og appelsinblomst
- Hjertenoter: Nellik, rose og jasmin
- Basenoter: Vanilje, amber og sandeltre
Og denne kombinasjonen er rett og slett meg. Så deilig å ha en ordentlig signaturduft, en trofast følgesvenn gjennom hele livet!
(obs! Må absolutt ikke forveksles med Coco Mademoiselle som kom for ca ti år siden - det er en totalt annerledes duft!)
2 kommentarer:
Bra vi ikke omgås:) Vel, denne er uslåelig, varig og helt enkelt unik. Jeg fikk min første flaske for... det er over 20 år siden, og jeg blir aldri lei av den. Den lukter dessuten helt annerledes på andre mennesker enn meg, har møtt to-tre som har brukt den, spurt dem hva de bærer, og så er det DEN, uten at jeg kunne kjenne igjen lukten.
Kan forøvrig fortelle om
1) en duft som gir meg veldig sterke minner: ROMA av Laura Biagiotti fra 1991 (den eneste av Biagiotti-duftene jeg liker)
og
2) Dagens duft her: Cliniques HAPPY, fordi det var lyst da jeg sto opp.
Ja, dette med notene er i høyden "veiledende", ikke bare fordi det er så uendelig mange måter å blande duftemnene på, men også fordi det ofte finnes ingredienser med som ikke er oppgitt.
Coco er "min" også, selv om jeg ikke har brukt den like lenge som deg. Jeg eier ingen duft som til de grader får meg til å føle meg mørk, mystisk og glamorøs som denne. Den er Parfymen for meg.
En kollega har det samme forholdet til den, -nesten. Hun bruker den utelukkende i desember. Ellers bruker hun Mademoiselle og no.5.
Jeg har også lurt på om yndlingene mine har noe til felles, og har landet på at jeg oftest får et tett forhold til florientaler og orientaler, og en del woodsy.
Legg inn en kommentar