Høsten 1989 var jeg fersk Yves Rocher-"medlem", og hadde ikke bestilt noe som helst bortsett fra velkomstpakken som jeg og en venninne spleiset på (mange bittesmå produkter til en billig penge). En dag fikk jeg en stor konvolutt i posten, blå med lilla stjerner på, og et bilde av den nydeligste parfymeflasken jeg hadde sett i mitt liv. Nuit d'orchidée. Mørkeblå og skinnende. Inni konvolutten var det en parfymeprøve i form av en våtserviett. Jeg sniffet på den og falt øyeblikkelig pladask... Men som fjortenåring hadde jeg ikke et par hundre kroner å bruke på en parfyme sånn uten videre, så det ble med drømmen. Den lille papirlappen tørket inn, men jeg kastet den ikke.
Nuit d'orchidées søsterparfyme, Orchidée, lignet ganske mye - og en liten flaske av denne var velkomstpremie for alle nye kunder, så etterhvert hadde jeg et lite lager liggende. Omsider kjøpte jeg Nuit d'orchidée også. Men jeg brukte ingen av dem, for disse to parfymene var så fine og eksotiske at jeg ville spare dem. Jeg luktet ofte på dem, tok en liten dråpe på armen en sjelden gang, men noe større forbruk enn som så skulle jeg vente med til jeg flyttet hjemmefra og begynte mitt sofistikerte og selvstendige voksenliv. Og det klarte jeg utrolig nok. Jeg hadde nok av andre parfymer å bruke i tenårene - Coco Chanel, Chloé, Anais Anais, Woody Sandalwood, andre Yves Rocher-parfymer. Og endelig, den høsten jeg flyttet hjemmefra, 19 år, tok jeg i bruk Orchidée og Nuit d'orchidée for fullt - så mye at jeg ble lei av dem etter et års tid og ga dem bort til en venninne. Oh, the irony!
Og gjett om jeg angret noen år senere da min parfymenostalgi slo til for fullt.
Heldigvis finnes eBay. Der har jeg klart å spore opp flere av disse gamle klassikerne som ikke lenger er i salg. Nuit d'orchidée også, naturligvis. Den dufter akkurat like godt som den gjorde for tjue år siden, den minner meg om snik-sniffing i gymnasårene, og den minner meg selvfølgelig om høsten jeg var 19. Men nå er jeg ikke lei av den lenger, nå er jeg bare glad og lykkelig over endelig å ha den stående på mitt toalettbord igjen. Nå skal jeg heller ikke spare - tross alt er denne flasken noen år gammel, og den kan jo miste sitt særpreg når som helst.
Noter er jeg litt usikker på, men den er blomstrete, feminin, litt krydrete, bittelitt vanilje-innslag, litt grønn. Men for meg er den aller mest blå og skinnende med stjerner på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar