Chanel No. 19

Et lenge planlagt Paris-innkjøp. Jeg digger 70-talls-parfymer - denne er fra 1970/71 og ble laget av Henri Robert til Coco Chanel, ett år før hun døde. Tallet 19 er fødselsdatoen hennes - 19. august. Det er en grønn duft med blomster og litt tre, en chypre. Den er frisk på en grønn måte, ikke typisk frisk-lett, men kjennes sofistikert og veldig klassisk. Den er beslektet med Vent Vert. Jeg har virkelig falt pladask for den, og er lykkelig for å endelig ha kjøpt den! Jeg liker egentlig å lengte litt etter parfymer.. det er en del av gleden over å endelig kjøpe og bruke den!

Toppnoter: Bergamot, galbanum, hyacinth, neroli

Hjertenoter: Jasmin, rose, liljekonvall, iris

Basenoter: Sandel, vetiver, hvit musk, lær

Ganske heavy og intens blomster-lineup på hjertenotene der, men det blir virkelig ikke for prangende. Den er helt perfekt!

Eau de Cologne

I utgangspunktet skulle jeg bare kjøpe én Chanel-parfyme. Men et par dager før jeg kom til Nice, hadde jeg enda ikke bestemt meg for om jeg skulle gå for Bois des Iles eller Eau de Cologne. Det var disse to testerne jeg hadde tatt med ned til Provence, etter å ha vært gjennom hele Exclusifs-linja dagene før avreise. Til slutt fant jeg ut at det var dumt å måtte velge, når jeg hadde tenkt på disse duftene i så mange år - og tross alt ikke er ved en ekte Chanel-disk hver dag. (Disse er - såvidt jeg vet - ikke å få tak i i Norden.) Sommergave til meg selv! 

Eau de Cologne er helt annerledes enn Bois des Iles. Den er sitrus-basert, lett og frisk, men ikke uten personlighet. Definitivt unisex, minner bittebittelitt om Diptyques Eau Duelle minus vaniljen, litt om Quercus fra Penhaligon's, og litt om urtebedet mitt her hjemme. Dessuten minner den litt om en duft mannen min ofte bruker, hvilket såklart er et pluss. Den ble opprinnelig lansert i 1924, men den nye versjonen er fra 2007 og er laget av Jacques Polge som står bak mange av Chanels mer moderne parfymer (som jeg forsåvidt ikke er spesielt interessert i).

Toppnoter: Sitrus, bergamot, grønne noter (herav urtebedet?)
Hjertenoter: Petitgrain, neroli, krydder
Basenoter: Musk, tonkabønne

Elegant!

Bois des Iles

Jeg husker første gang jeg så Chanel Exclusifs. Jeg tror det må ha vært på Bergdorf Goodman i 2005. Jeg var der for å kjøpe to parfymer fra Etra, men ble oppmerksom på disse enorme flaskene (200 ml) som jeg aldri hadde testet - bare lest om. Siden det har jeg sirklet rundt dem hver gang jeg har vært ved en Chanel-disk i New York/London/Paris, og endelig: I sommer bestemte jeg meg for å investere. Heldigvis har de kommet i mindre flasker de senere årene - 75 ml er akkurat passe. 

Bois des Iles eau de toilette er en nydelig duft, tvers igjennom. Den er perfekt om høsten, men jeg kommer nok til å bruke den året rundt. Jeg har hatt en liten tester av den en god stund, og av alle Chanel-testerne mine (tror jeg har alle fra Exclusifs-duftene) var det den jeg likte aller, aller best. Den ble skapt av Ernest Beaux i 1926 - hvorvidt den er helt identisk nå, er jeg usikker på, og visstnok skal den være inspirert av Pjotr Tsjajkovskijs opera Spardame.  

Den er for både kvinner og menn. På en måte minner den litt om Chanel No.5, bare mørkere og mer maskulin. Samme mann står bak begge, samt en hel del andre av Chanel-duftene - No. 22, Gardenia, Cuir de Russie.

Toppnoter: Aldehyder, bergamot, neroli, fersken
Hjertenoter: Jasmin, rose, liljekonvall, iris, ylang-ylang
Basenoter: Vetiver, sandeltre, benzoin, musk

Exclusifs-duftene gir meg assosiasjoner til musikk. Bois des Iles er cellosonatene til Johannes Brahms, som strømmer ut fra en grammofon i en leilighet i Paris - høyt under taket, mørkt interiør, vegger fulle av kunst og bøker. Og en kopp darjeeling. 

Cristalle

En av de "yngre" Chanel-duftene - denne kom i 1974. Målet var å skape en parfyme som skulle være en frisk eksplosjon av sjarme, uskyld og ungdommelig ynde - men samtidig en duft for en voksen kvinne; en uforutsigbar og spontan sådan. Den er klassisk og bittelitt tung, men på en frisk måte, hvis det sier noe. Kanskje en bitteliten smule mandig i begynnelsen, antagelig på grunn av sitronen og trenotene i bunn. En vårparfyme for min del - kanskje fordi jeg kjøpte den på våren i Nice i 2004. Flasken er minimalistisk og lekker.

• Toppnoter: Sitron, Mandarin, Hyacinth, Kaprifol
• Hjertenoter: Jasmin, Melon, Ylang ylang
• Basenoter: Eik, Vetiver

Chanel No. 5

Hva kan man si om denne som ikke er sagt før? Den mest kjente parfymen i historien fyller 90 år i år, og er stadig også den mest solgte. Alle kjenner duften, mange liker den, andre misliker den intenst - men ingen kan nekte for at den er en klassiker. Det var en russiske parfymør som laget den på oppdrag fra Coco Chanel, som ville ha en dameparfyme som duftet dame og ikke mann. Han ga henne prøver på ti forskjellige dufter, og nr. 5 var den Coco falt for - derav navnet. Det er en blomsterduft, delvis syntetisk, med innslag av tre. Jeg liker den godt, den minner meg om min mormor som har brukt denne så lenge jeg kan huske. Også er det jo CHANEL da. What's not to like?

• Toppnoter: Aldehyder, Bergamot, Sitron, Appelsinblomst
• Hjertenoter: Jasmin, Rose, Liljekonvall, Iris
• Basenoter: Vetiver, Sandeltre, Vanilje, Amber

Coco

Coco eau de parfum har jeg skrevet om hundre ganger før, men i serien "Glamourbibliotekarens parfymer" er den en naturlig åpner ettersom den er min aller største favoritt. Skulle jeg kvitte meg med alle parfymene og beholde bare én, er det denne. Jeg føler meg fin, trygg og glad i den, mer enn noen andre. Jeg fikk min første flaske da jeg var 17, og det er definitivt den parfymen jeg har brukt mest i hele mitt liv og med rette kan kalle signaturduft. Det er ingen i min omgangskrets som bruker den, og det er også et pluss. Sånn er det - hvis man vet at noen har en signaturparfyme, bør man ligge unna den. Hvorfor vil man gå rundt og dufte som en annen? Det kan jeg virkelig ikke forstå. 

Parfymen er skapt etter inspirasjon fra Coco Chanels leilighet på rue Cambon i Paris, med dens barokke stil og mange forgylte speil. Den tilhører familien oriental-spicy, og notene er som følger:

• Toppnoter: Fersken, mandarin, mimosa og appelsinblomst
• Hjertenoter: Nellik, rose og jasmin
• Basenoter: Vanilje, amber og sandeltre

Og denne kombinasjonen er rett og slett meg. Så deilig å ha en ordentlig signaturduft, en trofast følgesvenn gjennom hele livet!

(obs! Må absolutt ikke forveksles med Coco Mademoiselle som kom for ca ti år siden - det er en totalt annerledes duft!)