Nocturnes

Caron lanserte Nocturnes i 1981, og det var Gerard Lefort som skapte den - med kunstelskende feminine kvinner i tankene. Kvinner med sterke personligheter. Det er en blomsterduft med aldehyder som ikke er skarpe, men heller runde i kantene. Min første assosiasjon var shampoen vi hadde på tidlig 80tall da vi gikk på familiesvømming. (Som igjen minner meg om hvor koselig det var å komme hjem fra familiesvømming, for da fikk man kakao - og glemte var de slemme guttene som sprutet vann på meg i bassenget.)

• Toppnoter: Appelsin, aldehyder, appelsinblomst, bergamot
• Hjertenoter: Jasmin, rose, tuberose, ylang ylang, liljekonvall, iris, cyclamen
• Basenoter: Vanilje, sandeltre, vetiver, musk, benzoin, amber

Hvis jeg forsøker å la være å tenke shampo, og prøve å kjenne igjen noen av disse notene, tror jeg kanskje det er hjertenotene jeg gjenkjenner mest. Jasmin, rose og tuberose. Men det er definitivt et bittelite sitrus-innslag der - bergamoten.

Nocturnes kommer også i de vanlige Caron-flaskene, men jeg liker denne litt Art Deco-inspirerte edt-varianten jeg har.

(Parfymen er senere blitt solgt.)

Parfum sacré

Parfum Sacré er nok min favoritt blant Carons mange parfymer. Den er en varm orientalsk duft, av typen som passer både på kalde vinterdager og varme sommerkvelder. Den ble skapt i 1990 av Jean-Pierre Béthouard, men på mange måter så klassisk og tidløs at man lett kunne tro den var femti år eldre. Myk og krydrete og unik, men ikke provoserende. Litt pudrete. Som å legge et varmt sjal over skuldrene når man sitter ute en kveld sent i august...

• Toppnoter: Sitron, koriander, nellik, pepper, muskat, kardemomme
• Hjertenoter: Appelsinblomst, rose, jasmin, mimosa, rosentre
• Basenoter: Vanilje, myrrha, sedertre, amber, musk

Den åpner veldig krydrete - jeg kjenner ikke så mye sitron, men muskaten og kardemommen, og også pepperen, er fremtredende. Etterhvert dempes krydderet litt, og den blomstrete vanilje/tre-duften blir tydeligere. Den minner meg av og til litt om en parfyme jeg brukte for ti år siden, Flower by Kenzo, men samtidig veldig annerledes, mer kompleks og allikevel diskrét. Jeg sniffet på den mange ganger i Paris, over flere år, og slo omsider til. Og angrer slett ikke.

Fleur de Rocaille

Caron relanserte sin gamle 30talls-klassiker Fleur de Rocaille i 1993. Det blir vanligvis bråk når parfymehus reformulerer kjente og kjære parfymer og gjør dem ugjenkjennelige - og i dette tilfellet har jeg ikke sammenlignet dem direkte, så jeg er ikke helt sikker på hvor forskjellen ligger. Jeg antar det er mer aldehyder i den gamle - og den nye skulle være for "kvinner som har opplevd 80tallet", så jeg synes den peker i retning blomstrete feminine 80tallsparfymer som f.eks. Estée Lauders "Beautiful". For min del er den ganske tenåringsnostalgisk, og den er nesten identisk med en billig-variant som jeg brukte mye det siste året på gymnaset, nemlig Revlons Charlie Red.

Caron har mange lekre og klassiske parfymer, Parfum Sacré er kanskje den aller mest kjente, Nocturnes (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere) er en annen slager, samt Aimez-Moi, som jeg har et elsk-hat-forhold til.

Fleur de Rocaille er bygget opp på følgende måte:

• Toppnoter: Fioler, gardenia, syrin, rose
• Hjertenoter: Jasmin, ylang-ylang, mimosa
• Basenoter: Sandeltre, rosentre, musk

(Fiolene og jasminen tatt i betraktning, kunne dette fort ha vært en parfyme jeg ikke tålte, men det går helt fint.)

(Parfymen er senere blitt solgt.)