Otto Kern lanserte Noa Noa i 1990, og den var inspirert av Paul Gaugains opphold på Tahiti hundre år tidligere. Vanligvis forbinder man tropiske dufter med hvite blomster, frukt og kokos, men denne er mørkere, føles egentlig ikke tropisk i det hele tatt, og passer både for menn og kvinner. Esken er i fargesprakende mønster, ikke ulikt Gaugains malerier fra Tahiti. Flasken har utskjæringer av blader. På bildet er det en miniatyrflaske, så å si den eneste muligheten til å få tak i denne parfymen nå - den er dessverre utgått for mange år siden.
Noa Noa er i den orientalske duftfamilien, den er i slekt med Moschino edt og Cristobal fra Balenciaga (basenotene og jasminen, antar jeg), og jeg liker godt å bruke den om høsten.
- Toppnoter: Solbær, galbanum (gummiharpiks), grapefrukt, mandarin, spearmint, tagetes
- Hjertenoter: Seder, edelgran, heliotrop, jasmin, hageiris, patsjuli, rose, sandel
- Basenoter: Amber, benzoin, mose, musk, tonkabønne, vanilje
Mange noter, med andre ord, og mange sterke også. Men det blir ikke for mye, de passer fint sammen og resultatet er en veldig fin parfyme. Jeg hadde den første gang på gymnaset, og kjøpte med stor gjensynsglede en ny miniatyr for halvannet år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar