Denne rager høyt i min samling! Jeg kjøpte den som belønning til meg selv etter en krevende periode i fjor, og er blitt så glad i den. Jeg hadde ønsket meg den lenge. Miss Dior ble lansert i 1947, og de fleste parfymer fra den tiden blir på et eller annet tidspunkt reformulert av ymse grunner - men denne er visst så tett opp til originalen som mulig. En grønn chypre floral, klassisk så det holder, litt pudrete, og så inderlig nydelig. Den blir mykere etter en stund, endrer seg litt, og jeg liker alle stadiene like godt.
Toppnoter: Aldehyder, gardenia, galbanum, salvie, bergamot
Hjertenoter: Nellik, iris, irisrot, jasmin, neroli, liljekonvall, rose, narsiss
Basenoter: Labdanum, lær, sandeltre, amber, patcouli, eikemose, vetiver
Nå for tiden heter den imidlertid Miss Dior Originale, ettersom Dior for noen år siden lanserte en helt annen type parfyme og kalt den Miss Dior (tidligere Miss Dior Cherie) - hvorfor de har samme navn aner jeg ikke, men disse to er i allefall vidt forskjellige. Antagelig er det for å nå et nytt marked, de sikter seg nok inn mot dagens unge jenter. Den nye Miss Dior har ikke noen av særtrekkene til "old Dior", men lukter - for meg - som hvilken som helst av 2000-tallets søte Escada-Flowerbomb-aktige parfymer. Men så lenge de ikke tar den originale vekk fra markedet, får de gjøre hva de vil for meg.
4 kommentarer:
Litt overrasket over at du - som jeg tenker har en svært god parfymenese - sammenligner den nye Miss Dior med Escadas fruktpunsjparfymer... For meg er Miss Dior mye mer lik den originale (mer pudret, klassisk og "tyngre" enn fruktige Escada) enn hva du ser ut til å fange opp...?
Victor & Rolfs Flowerbomb er kanskje mer nærliggende, men poenget mitt var at den minner mye mer om 2000-tallets søte fruktige (men allikevel tunge) trend-parfymer enn den gamle originale. Det kom mange nesten helt identiske en periode for sju-åtte-ti år siden.
Ok, skjønner. Men er det kanskje sånn at parfymer av nyere opprinnelse generelt sett er mer freshe/fruktige/lettere enn the golden oldies? Eller er det bare jeg som ikke er flink nok til å utforske dufter utenfor de mest kjente merkene? Vanket litt på Parfumerie den gang den fremdeles eksisterte, men heller ikke der fant jeg den rette klassiske duften for meg...
Det kommer helt an på hvem parfymeprodusentene tenker seg i målgruppa tror jeg. Både Dior og Chanel og lignende har "forynget" seg veldig de siste årene med sine nyeste dufter, og det er jo en annen tradisjon nå enn det var for femti år siden. Helt klart mer godteri-preget, søte fruktige shampoo-aktige parfymer. Nisjemerkene bryr seg nok litt mindre om sånt. Jeg er skeptisk til at noen kan gi en ny parfyme samme navn som en tidligere har, særlig når dette ikke en gang er snakk om å "fornye" en parfyme. Det finnes jo mange eksempler på parfymer som har blitt fornyet, som f.eks. Givenchy sin L'Interdit, hvor den nye fra 2002 er helt forskjellig fra originalen fra 1957. Jeg liker begge, men de må få stå for seg selv. Det er absolutt ikke samme duft, de minner ikke om hverandre en gang. Det jeg synes er dumt hos Dior, er at de først har et navn på den nye parfymen som skiller seg fra den gamle - nemlig "Miss Dior Cherie" - men så fjerner de på et tidspunkt "cherie" og lar den hete bare "Miss Dior". Som en annen parfyme har hett i 60 år. Og jeg synes den nye skiller seg helt grunnleggende fra den opprinnelige. Det er der det skurrer for meg :) Jeg forstår ikke hva de vil med dette. Men kanskje er det noe jeg har misforstått eller ikke fått med meg, det kan jo hende. Forøvrig - når det gjelder klassiske dufter - mange av parfymeriene her i landet fører jo ikke de eldste parfymene til forskjellige parfymehus. Guerlain og Dior for eksempel. Det er synd.
Men for all del - det er ikke noe problem at disse parfymeprodusentene "følger med i tiden" og lager nye parfymer, overhodet ikke! Det kan de gjerne gjøre, jeg er jo parfymeelsker og mener det ville være ille om de ikke klarte å verve nye fans til duftene sine. De burde kanskje bare gi dem andre navn enn noen som allerede eksisterer.
Legg inn en kommentar