I en provencalsk landsby, ved byens fontene, er det en liten kafé - og der satt jeg daglig og leste Francoise Sagan og Ernest Hemingway i august i fjor. Innehaversken, en middelaldrende elegant kvinne i langt skjørt, gikk fra bord til bord og snakket med gjestene, satte seg ned da hun så hva jeg leste, fortalte om Sagan og hvordan hun ble mottatt i Frankrike, og om andre forfattere hun likte. En dag var hun så entusiastisk at da jeg bestilte en kopp te, kom hun med en café au lait og en croissant istedet. En annen dag serverte hun meg en litterær teblanding fra en roman av Timothy Findley - en blanding av lapsang og assam.
Snushane som jeg er, måtte jeg spørre henne hvilken parfyme hun hadde - for det duftet nydelig etter henne der hun svinset mellom bordene. Sisleys Soir de Lune var svaret - en ganske heavy sak, ikke for den sarte, men for meg er den helt praktfull. Jeg ventet med å kjøpe den ettersom jeg allerede hadde investert i to Chanel exclusifs, samt noe fra Fragonard, Molinard og Galimard. Men nå i januar, etter å ha kommet meg helskinnet gjennom noe krevende, belønnet jeg meg selv og nærmest spontankjøpte denne (om man kan kalle det spontankjøp når man har tenkt på den et halvår).
Den er så fin! En halvfruktig chypre, komponert av Dominique Ropion i 2006.
Toppnoter: Muskat, jamaica-chili, koriander, sitrus
Hjertenoter: Rose, mimosa, fersken
Basenoter: Honning, patsjuli, sandeltre, hvit musk, mose
Café au lait, som jeg absolutt ikke hadde bestilt.
Lapsang- og assam-te i salig blanding.
Provence i et nøtteskall: En sving nedom markedet i gata med kurv over armen.
Og neste gang også med en liten dusj Soir de Lune bak øret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar