Eden

Denne husker jeg godt fra da den kom vinteren/våren 1994. Det var ikke ofte man hadde sett reklamer for parfymer på tv, og denne var så grønn og eksotisk med jungel og fuglelyder og badende kjekkas, så mange falt for den. Selv snuste jeg litt på den i butikken og hjemme hos andre, men kjøpte den aldri selv.

For noen år siden fikk jeg plutselig en Eden-craving av det nostalgiske slaget (slett ikke ulikt meg), og begynte å tenke på å investere. Men det var alltid noe annet jeg hadde mer lyst på. Og nå i sommer, da jeg var i Berlin og paradoksalt nok hadde tilgang til allverdens parfymer fra allverdens nisjemerker, men ble paralysert og ikke orket å begynne å lete - for hvor begynner man når man har alt rett foran nesa, men bare kan prøve noen få - DA begynte jeg å tenke på Eden. Og vips, dagen etter i tax-freen (jeg som aldri kjøper noe i tax-freen ellers), var den plutselig min.

Den er temmelig intens, på samme måte som dens slektning Lou Lou, selv om de er ganske ulike. Enkelte dager er den kjempefin, andre dager blir jeg litt svimmel av den. Den kan fremkalle hodepine hvis det allerede er andre faktorer inne i bildet (tunge skyer f.eks.), og den kan være helt nydelig hvis man er i det rette humøret. Her må man kjenne etter!

• Toppnoter: Bergamot, sitron, mandarin, fersen
• Hjertenoter: Tuberose, jasmin, liljekonvall, rose
• Basenoter: Sedertre, patsjuli, sandeltre, tonka

Heftig sammensetning, med andre ord, og "heady". Men som sagt - av og til er den akkurat det man leter etter. Jeg er glad for å ha den i samlingen! Og jeg har brukt den ganske mye de siste ukene.