Med denne utsikten foran oss satt vi og hørte på sirisser og pustet inn den nydelige duften av krydder (timian, basilikum, rosmarin, salvie), oliven- og fikentrær i sensommervarmen i fjor. Vi bodde på en olivengård i Toscana, spiste alle måltider i hagen, og den siste morgenen stod jeg der og inhalerte denne helt unike duften og lurte på hvordan i all verden jeg kunne konservere den i hodet. Som kjent er det vanskelig å ta med seg norgesglass rundt i verden med dette formål, så å finne en parfyme er det nærmeste man kommer (med mindre man setter opp et drivhus og dyrker toscanske urter og fiken der).
Dette var altså helt på slutten av ferien, og jeg lette litt i et parfymeri i Pisa, men fant ikke helt det jeg var ute etter - før jeg litt smådistré sniffet på Hermès sin Un jardin en Méditerranée, en duft som finnes i Norge og overalt. Jeg har vel egentlig aldri tenkt så mye over disse jardin-duftene til Hermès før, men der og da fikk jeg en liten åpenbaring - og kjøpte den sporenstreks. Dette er det nærmeste jeg kommer.
Det er en Jean Claude Ellena-komposisjon fra 2003, og selv om den ikke primært er italiensk, er det middelhavshager som er inspirasjonen. Fikentrær, sypresser, sitroner. Akkurat det jeg lette etter. Fikennoten er ikke kvalmende søt som den kan være i andre parfymer, den er mørkere, mer bark og blader enn selve frukten. Det gir den duften av denne litt tørre innlandsvarmen som er så mild og deilig mot huden i august, når sola ikke steiker så brennende hett lenger.
Toppnoter: Bergamot, sitron, mandarin
Hjertenoter: Appelsinblomst og hvit nerium oleander
Basenoter: Sypress, fikenblader, musk, rødt sedertre, pistasje, einer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar