Happy
Det er jo faktisk sånn at duftene fra slutten av 90-tallet er blitt nostalgiske. Våren 1998 jobbet jeg på en musikkbutikk i sentrum, og var innom Steen&Strøm minst annenhver dag og snuste rundt. Happy var akkurat kommet i butikkene, og jeg falt for den - litt overraskende i egne øyne (egen nese), siden jeg var en Coco-jente og likte best mørkere parfymer med sandel og musk. Happy er helt klart en frisk sitrusduft. Da jeg og min elskede dro til Hellas den sommeren, kjøpte jeg den på taxfree. Jeg brukte den mye - men på et eller annet tidspunkt fikk jeg en idé om å downsize min daværende parfymesamling, og ga bort denne til en venninne. Siden har jeg angret meg. Jeg har snust på den innimellom i butikken og tenkt "skal, skal ikke", men med årene har jeg blitt flinkere til å vri tankene over på "hvorfor skulle jeg egentlig ikke?" - og her i mai lå den plutselig i kurven min gitt. Så nå har jeg den. Og jeg bruker den. Og den er happy, og det er jeg også.
Toppnoter: Mandarin, appelsin, laurbærblad, rosa grapefrukt
Hjertenoter: Orkidé, melon, boysenbær, indonesisk sjasmin
Basenoter: Mimosa, liljer, magnolia, hvit musk
2 kommentarer:
Denne har jeg hatt noen flasker av. Likte den så godt, men så begynte en kollega av meg med den, og jeg synes den luktet mye bedre på henne. Nå har jeg en annen variant av denne som heter Happy in bloom. Litt søtere tror jeg, men god den og, også er den Min... :) Ellers liker jeg godt flere av de lettere Chanelduftene.
Vh Astrid
Ah, ja, det er jo fint å være bittelitt "alene" om en duft; at ikke noen man omgås hver dag har akkurat den samme.
Legg inn en kommentar