Et litt mørkt bilde av noen av mine elskede høstparfymer.
Jeg trodde jeg hadde skrevet et innlegg om høstparfymene mine tidligere, men kunne ikke finne noe. Da er det virkelig på tide! Høsten er som nevnt min mest nostalgiske tid på året, følelsene utenpå og alt det der. Musikk, farger, dufter, alt gjør mye sterkere inntrykk om høsten, og særlig i kombinasjon. Jeg har ikke kjøpt parfyme om høsten de siste fem åra, for jeg er så avhengig av å bruke de kjente og kjære som minner meg om høst. De skaper stemning, de kan piffe opp en grå og regntung morgen, de gjør at jeg kjenner meg vel uansett. Og det er jo fordi jeg har et forhold til dem gjennom flere år. Høyst personlig. Dette er virkelig ikke en duftanbefaling til andre, for det finnes ingen fasit på hva slags dufter man skal bruke når. Disse er mine høstparfymer fordi jeg har et høstforhold til dem. Dessuten er de fleste av dem slike som ikke alle andre rundt meg bruker, og det er også et viktig poeng. Jeg vil gjerne være mest mulig alene om duftene mine, hvilket sikkert virker koko siden jeg har så mange, men jeg synes man skal unngå å kjøpe parfymer som minner om andre personer. Da blir ikke duften ens egen, sånn er det bare. Jeg klarer i alle fall ikke å få et eierforhold til en parfyme jeg vet betyr mye for en annen. Kanskje rart å blogge om det i det hele tatt, siden mange antagelig vil oppfatte dette som anbefalinger, hehe. Se det heller som en oppfordring til å finne deres egne favoritter, om dere er interessert i parfymer! Det er så kjedelig å kopiere andre. Gå ut og let og snus!
Her er noen av duftene som holder meg oppe gjennom solfylte fargesprakende dager, regnvåte kvelder og mørketid på slutten av året, og hvorfor:
*Body Shop "Woody Sandalwood". Denne kjøpte jeg på Oslotur da jeg var 17 og skulle på en konsert jeg hadde gledet meg intenst til lenge. Tro det eller ei, jeg har fremdeles samme flaske, og den har ikke blitt dårlig. Jeg har en uåpnet en på lur også, om jeg noensinne skulle gå tom. Woody Sandalwood er en ganske tung sandelduft, varm, helt nydelig. Man må bruke den med omhu.
*Eau de Moschino. Denne fikk jeg første gang som hurtigsvarpremie da jeg abonnerte på "Henne" høsten i tredjegym. En bitteliten flaske den gang ble erstattet av en stor, og nå er jeg vel på flaske nr. 3 vil jeg tro. En sprut av denne holder hele dagen, den er ganske intens. Minner meg om skog og gran og furu og mose, særoppgave, konsert-Osloturer og lengsel etter å bli ferdig på skolen.
*Etro "Etra". Kjøpt for bursdagspenger høsten 2005 på Bergdorf Goodman i New York. Denne hadde jeg snust på før, ønsket meg lenge, og det var så herlig å endelig kunne kjøpe den! Den dufter av indian summer på Manhattan, Brooklyn og Upper West Side og i det hele tatt.
*Etro "Messe de minuit". Samme her, kjøpt på Bergdorf Goodman høsten 2005. Denne er intens! Den dufter røkelse, katolske kirker, eller som et gammelt bibliotek! Passer bra for en bibliotekar. Må brukes med forsiktighet.
*Diptyque "Eau Duelle". Denne fikk jeg tilsendt en liten prøve av fra Heaven Scent den høsten den ble lansert, og jeg falt umiddelbart for den. Det er en ganske søt og litt grønn vaniljeduft, så jeg kan ikke bruke den når som helst. Minner litt om "Etra", men med mer vanilje.
*Etat Libre d'Orange "Tilda Swinton Like This". Denne kjøpte jeg i New York i april 2015, men da hadde jeg hatt en liten prøve av den et par år tidligere om høsten - så jeg kjøpte den med tanke på høst. Den inneholder gresskar, ingefær, mandariner osv, så den dufter jo faktisk høst i seg selv også. Helt nydelig.
*Serge Lutens "Vetiver Oriental". Dette er nok en av dem jeg liker aller best. Jeg hadde en prøve en høst for kanskje tretten år siden, og på den tiden var ikke Serge Lutens å få tak i her i Norge, og i tillegg var den limited edition - så det ble en lang prosess før jeg fikk tak i den via en kanadisk nettbutikk. Angret så fælt på at jeg ikke kjøpte den da jeg hadde muligheten i New York. Men heldigvis ble den min året etter.
*Comme des Garcons "Avignon". Denne ble min da vi var i Paris høsten 2006, etter å ha gått og lengtet etter den i over et år. Intens røkelseduft, jeg elsker den.
*Otto Kern "Noa Noa". Denne fikk jeg også som hurtigsvarpremie for et eller annet abonnement i tredjegym, og den er så inderlig fin. Og så fryktelig vanskelig å få tak i! Det er lenge siden den gikk ut av produksjon. Jeg fikk karret til meg en liten 5ml-flaske på eBay for noen år siden, og ble sendt rett tilbake til gymnaset. Så sofistikert man kjente seg med eksklusive parfymer som 18-åring!
*Yves Rocher "Orchidée". Tenårenes store parfymedrøm. Fikk den i hurtigsvarpremie og alt mulig hele tiden, skikkelig bestselger, så denne stod nok på badehylla i mange hjem på den tiden. Jeg begynte dog ikke å bruke den før jeg flyttet hjemmefra, så for meg er den like mye en duft av høsten på folkehøgskole, ullgensere og fjellturer, som den er av ungdomsskole og sin samtid. Av og til funker det veldig bra å vente til hypen gir seg, for da slipper assosiasjonene til alle andres meninger litt, og man kan atter få sin egen opplevelse med en ting. Gjelder parfymer så vel som bøker.
*Yves Rocher "Nuit d'Orchidée". Minner mye om den andre, men denne har en ekstra liten piff fordi det fulgte med en prøve på den i mitt aller første brev fra Yves Rocher da jeg var 14 og desperat etter alt som handlet om parfymer og skjønnhet (og bodde på bygda hvor det var langt mellom hver butikk som solgte denslags). Jeg vernet om den lille prøven, og lengtet og lengtet etter å bestille den i stor flaske. Det gjorde jeg noen år senere, og takk og pris holder den seg godt fremdeles! Jeg er virkelig imponert over hvordan de fleste parfymene mine tåler årene som går. (De som ikke gjør det, slutter jeg naturligvis å bruke)
Så er det flere jeg liker å bruke om høsten : L'Artisan "Timbuktu", nydelig, kjøpt høsten 2013 etter å ha falt for den i Provence en måned tidligere. L'Artisan "Traversée du Bosphore", en ganske spesiell duft jeg ikke helt klarer å beskrive, men som jeg ikke klarte å gå i fra. Hermès "Voyage" som mannen min kjøpte til meg på en av sykkelferiene sine i Provence. Chloés originale duft fra 1975 som veldig mange hadde fremdeles da jeg var fjortis, som fører tankene til tidlige tenår, Beatles og ulykkelige forelskelser. Guerlain "Shalimar", en riktig klassiker, minner meg om høstferie. Det samme med "Mitsouko". Kenzo "Flower" var jo overalt ei stund, bruker den ikke særlig, men den gir meg allikevel gode minner om høsten siste året på bibliotekskolen, Københavntur med kjæresten min, gå amok i platebutikk og den koselige leiligheten vår på Sagene. Parfums Delrae "Bois de Paradis" som minner meg om sensommer i Roma, fiken, krydder, sommerhet by. Chanel "Bois des Iles" som minner meg - igjen - om Provence høsten 2013.
Og alltid, året rundt: Chanels originale Coco, min signaturduft siden jeg var 17.
Disse er mine, og jeg er så glad i dem!
